Hopp til innhold

Rykk frem til selvmord

Nationaltheatret tar oss med til et kriserammet Europa, som driver stadig flere til selvmord. I «Kill them all!» brytes ett av vår tids tabuer.

Kai Remlov i "Kill them all!"

I forestillingen brukes videoer av virkelige selvmord.

Foto: Nationaltheatret

– Finanskrisen er nåtidens store drama som utspiller seg veldig nær oss. Teateret og kunsten har i veldig liten grad interessert seg for selvmordsbølgen i kjølvannet av krisen, sier regissøren, Tore Vagn Lid.

Tore Vagn Lid

Tore Vagn Lid

Foto: NRK

Det har han gjort noe med, torsdag er det urpremiere på «Kill them all!» på Nationaltheatrets amfiscene.

Vil tett på

Hvorfor bruker du videoer av virkelige selvmord i forestillingen?

– Det gjør jeg for å komme tett på. Dette er virkelige hendelser, ikke abstraksjoner. Men det gjøres på en slik måte at ingen enkeltmennesker kan identifiseres.

Videoene er med på å gi et innblikk i et drama som jeg tror vil prege oss de neste tiårene, sier regissøren.

Jeg ønsker å se enkeltmennesket i systemet og systemet i enkeltmennesket. Jeg vil vise skjebnene bak tallene, i en tid der tallene styrer menneskene.

Tore Vagn Lid

Et sørgespill

Han kaller «Kill them all!» for et sørgespill. Men det er ikke et ekte spill.

Spillerne er musikerne og skuespillerne i scenerommet, brikkene er virkelige personer fra dagens og morgendagens Europa.

Et eksempel på brikke:

  • Evighetsstudenten
  • Fra syd
  • Middelklassebakgrunn
  • Student i litteratur og filosofi
  • Har lært seg norsk for å kunne lese Henrik Ibsen på originalspråket
  • Død: 2012

Spillereglene avdekkes etter hvert, spillerne tvinges til å spille mens de prøver å forstå reglene de spiller etter, ikke ulikt de menneskeskjebnene som står midt i krisene.

Program for «Kill them all!»

– Ikke alt er pent

Lars Mehlum er leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF). Han reagerer ikke negativt på at Nationaltheatret bruker videoer av virkelige selvmord i forestillingen «Kill them all!».

– Det handler om et alvorlig problem, som sammenhengen mellom selvmordstall og finanskrise. Da mener jeg at det kan være berettiget, sier han.

Det er ikke alt som er pent. En god del ting er trist, tragisk og ubehagelig. Jeg tror det er bra at vi tar tak i det også. Selvmord er på fremmarsj i de europeiske landene som er rammet av krise.

Lars Mehlum

Ifølge Mehlum var selvmordsraten i Europa på vei ned. Men fra 2007 viser nye studier at tallene er på vei opp igjen. Det gjelder Italia, Irland, Spania og Hellas.

Streik i Hellas

Flere bruker sterke virkemidler: Med en svart kiste og budskapet «Vi dør», demonstrerer grekerne mot de greske spareplanene

Foto: JOHN KOLESIDIS / Reuters

Å forstå krisen

Lars Mehlum

Lars Mehlum er leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF)

Foto: NRK

Teaterregissøren balanserer på en knivsegg, men får professor Mehlums medhold i bruken av virkemidler. – Jeg synes det fokuseres altfor lite på selvmord, sier han.

Ekte selvmordsvideoer, er du ikke redd for smitteeffekten?

– Noen har sagt at selvmordet er det grunnleggende filosofiske problem. Det setter spørsmålstegn ved hvorfor vi lever. Det er interessant og griper sterkt inn i hvordan vi skal forstå krisen i Europa. Dette skjønner jeg godt at kunsten vil gripe fatt i, sier Mehlum.

At ekte selvmordsvideoer blir vist på teater, for et forberedt publikum, er han bekvem med.

– Å vise dem på TV er noe helt annet. Der treffer du folk uforberedt, og smitteeffekten kan være større, sier han.

Se Dagsrevyreportasjen om «Kill them all!»:

Sterke virkemidler tas i bruk i teaterstykket "Kill them all" på Nationaltheatrets amfiscene.

VIDEO: Sterke virkemidler tas i bruk i teaterstykket 'Kill them all' på Nationaltheatrets amfiscene.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters