Krever mer åpenhet rundt slottet

I boken «Det koster et kongerige» setter den danske journalisten Jens Høvsgaard søkelys på det danske kongehusets pengebruk. Han tar også for seg ordensutnevnelsene og bindingene som det danske slottet har til næringslivet.

Mens det danske kongehuset er omfattet av offentlighetsloven, er det norske kongehuset stengt for all offentlig dokumentinnsyn. I Norge er det kun hoffets kommunikasjon med departementene pressen kan be om innsyn i.

Det er problematisk, mener presseorganisasjonene, men også publikum.

Da det i 2011 ble kjent at Kronprinsparet brukte nærmere 900 000 på konsulenttjenester i 2011, svarte seks av ti at Slottet burde være åpne om hva skattepengene går til. Det kom frem i en undersøkelse utført av InFact på oppdrag fra VG.

Karrierestige for statsansatte

Det er flere grunner til at kongehuset bør være omfattet av offentlighetsloven, slik som andre offentlige virksomheter i Norge, mener kongeekspert Carl-Erik Grimstad.

Én av grunnene er at det norske slott fått stadig sterkere bånd til den norske stat i løpet av de ti siste årene.

– Særtrekket ved utviklingen av det norske kongehuset de siste årene, er en sterkere integrering med statlig byråkrati. Det kongelige slott fungerer som et underbruk av Utenriksdepartementet, nærmest som en avdeling i UD, sier førsteamanuensis og kongebokforfatter Carl-Erik Grimstad.

På hvilken måte da?

– De siste ti årene har det har vært praksis for å utnevne en ambassadør til hoffsjef. Og folk som tjenestegjør på slottet har i etterkant fått jobb i det statlige byråkratiet. Slottet har blitt en karrierestige for norske offentlige tjenestemenn og kvinner, sier Grimstad.

For eksempel har nåværende hoffsjef, Åge B. Grutle, vært stasjonert ved ambassadene i Seoul, Moskva og Tokyo. Grutle overtok stillingen fra Rolf Trolle Andersen, som også var diplomat i UD.

Ber om endring

Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening sendte før jul et brev til Justis - og beredskapsdepartementet hvor de ba om å få mer innsyn i arbeidet ved Det Kongelige Hoff.

Medieorganisasjonene skriver i brevet at det er et demokratisk problem at kongefamiliens offisielle virke og arbeid ved hoffet ellers ikke faller inn under loven.

Norsk journalistlag understreker at det ikke er kongefamiliens privatliv pressen ønsker å få bedre innsyn i.

– Det er kongefamiliens offisielle virke og organisasjon vi ønsker skal ligge innunder offentlighetsloven. Det vil si det de gjør av konstitusjonelle oppgaver som blir drevet av offentlige midler. Det er ingen grunn til at det ikke skal være offentlig, på lik linje med alle andre institusjoner i den offentlige forvaltningen, sier Ina Lindahl Nyrud, advokat hos Norsk journalistlag.

I 2013 mottar det norske hoff alene 158,6 millioner kroner over statsbudsjettet.

Norsk Journalistlag kom med samme ønske i 2004, men da ble oppfordringen avvist av departementet. Begrunnelse den gang var at departementet «ikke kan sjå at det er grunn til å endra gjeldande rettstilstand på dette punktet».

Ikke mer innsyn med offentlighet

– I Danmark har det aldri vært tradisjon for å drive med kritisk kongehusjournalistikk. Hvis vi hadde hatt en president isteden for en dronning, så ville det forholdt seg annerledes, sier Jens Høvsgaard, forfatter av boken «Det koster et kongerige».

I boken, som kom ut like før jul, stiller han seg sterkt kritisk til den danske kongefamiliens privilegier, pengebruk og bindinger til det danske næringslivet.

I Danmark er slottet omfattet av offentlighetsloven, noe som i prinsipp skal gjøre det enklere å få innsyn i kongehusets økonomi og konstitusjonelle oppdrag. Men det fungerer ikke nødvendigvis slik i praksis.

– Kongehuset er omfattet av offentlighetsloven på papiret, men ikke i virkeligheten. Det blir lagt ut mange hindringer når man ber om innsyn. Enten blir innsynsbegjæringene avvist, begrunnet med at de er private opplysninger i dokumentene og derfor ikke kan utleveres, eller så blir bare prosessen dratt ut i tid, sier Høvsgaard som har ventet i over et år på å få innsyn i enkelte dokumenter.

– Hvorfor trenger vi kritisk journalistikk rundt kongefamiliene?

– Det er et demokratisk problem at det er dåpsattesten og ikke eksamenspapirene som avgjør hvem som ender opp som statsoverhode. Det er problematisk at de kongelige stort sett kan gjøre som det passer dem uten at de må stå til ansvar for sine handlinger. Derfor er det behov for at kongefamiliene og deres organisasjoner jevnlig blir utsatt for journalistisk ettersyn.

Overmodent

Kongeekspert Carl-Erik Grimstad mener det er på høy tid at slottet kommer inn under offentlighetsloven.

– Det er et overmodent spørsmål, og det burde egentlig vært gjort for mange tiår siden. Vi har krav på å få innsyn på om det er noen som prøver å utnytte kongehuset til sin fordel, det gjelder alt fra ordensutnevnelse til besøk.

Han tror neppe kongehuset selv vil ta til orde for mer åpenhet rundt slottets virke.

– Det er ingen som åpner opp for innsyn i egen institusjon, ikke så lenge man ikke må. Dette er uttrykk for en feighet fra det statlige Norge, sier Grimstad.

Slottet ønsker ikke å uttale seg om problemstillingen.

– Vi har ingen kommentar til dette, sier kommunikasjonssjef Marianne Hagen ved det Kongelige Hoff.