Hopp til innhold

– Kommunene tar ikke ansvar

Samiske barn mister sin mulighet til samiskopplæring fordi kommunene ikke er bevisst sitt ansvar. – Dette kan vi ikke godta, sier sametingets visepresident.

Praake barnehage på Røros

I denne barnehagen på Røros i Sør-Trøndelag får barna muligheten til å snakke sørsamisk.

Foto: Tone Iversen / NRK

Sametingets visepresident Laila Susanne Vars (Árja) mener det må til en lovendring for at kommunene skal gi den samiskopplæringen som samiske barn har krav på. Dagens barnehagelov er etter hennes mening ikke konkret nok.

Laila Susanne Vars

Visepresident Laila Susanne Vars (Árja).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det hadde vært på sin plass å sikre ved lov at samiske barn et godt barnehagetilbud. Etter Sametingets syn er ikke det godt nok at det er så lite kunnskap i kommunene, siden det er kommunene som forvalter barnehagene, påpeker Vars.

Vars foreslår en lovendring, der det i den nye lovteksten sies klarere at samiske barn skal ha rett til opplæring i samisk i barnehagen, slik det er i grunnskolen i dag. Derfor bør retten til samiskopplæring gjelde for de minste også.

– Jeg ser at dialogen mellom Sametinget og kommunene over hele landet er blitt bedre. Jeg merker at kommunene har vilje og at de har et ønske om å lære mer om samene, sier Vars.

Sørsamisk to ganger i uka

I barnehagen Praake på Røros er fire av de nærmere 20 barna samer. De kan høre sitt eget språk bli snakket i barnehagen, men dette er ikke hverdagen for alle samiske barn i Norge.

En stor del av samiske barn rundt omkring i landet får ikke nemlig oppleve å få snakke eller høre sitt eget språk, selv om de etter barnehageloven har rett til å få sikre og utvikle sitt språk og sin kultur i barnehagen.

Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.

Barnehageloven § 8

To ganger i uka besøker Røros kommunes samiske medarbeider Meerke Bientie barnehagen. Hun sier det er viktig at samiske barn får høre morsmålet sitt også i barnehagen. Dette vil være med på å styrke deres identitet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Meerke Bientie

Røros kommunes samiske medarbeider Meerke Bientie besøker barnehagen to ganger i uka.

Foto: Tone Iversen / NRK

Rådgiver for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Liv Ingjerd Selfjord, sier at det er store utfordringer med å gi samiske barn det samisktilbudet som de har krav på. Et av utfordringene er at kommunene ikke kjenner til det ansvaret de har.

– Det er mange som ikke kjenner til for eksempel det som står i barnehagenes læreplan, der det kommer frem hva barna skal lære i barnehagen, sier Selfjord.

– Ressursene må frem i lyset

For å bedre situasjonen arrangerte Samisk barnehagenettverk nylig en informasjonsdag på Røros. Her deltok barnehageansatte fra Røros og Holtålen.

Liv Ingjerd Selfjord

Liv Ingjerd Selfjord.

Foto: Tone Iversen / NRK

Fylkesmannens rådgiver sier at nå må de samle og gjøre kjent alle sørsamiske ressurser som finnes, slik at samiske barn skal få det tilbudet de rettmessig har krav på i barnehagen.

– Vi må få frem ressursene som finnes. Det finnes nemlig veldig mye. Det finnes materiell. Det finnes folk, men dette må frem i lyset, sier Seljord.

Sametingets visepresident vet allerede hvilket innhold barnehagene bør fylles med for å kunne vise det samiske på en bedre måte.

– Barnehagene bør ha lavvoer og samiske leker. Derfor har Sametinget satt igang et prosjekt der vi skal få laget flere samiske leker. Disse skal alle barnehagene i Norge ha tilgang til og bruke. Det vil være en bra måte for barna i barnehagene å lære om det samiske. På denne måten vil vi kunne forebygge mobbing og undertrykkelse, forklarer Vars.

Praake barnehage på Røros

Lek er et viktig hjelpemiddel også for samiske barn når de skal lære sitt eget språk og om sin egen kultur.

Foto: Tone Iversen / NRK

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK