Hopp til innhold

Innledet språkdebatt på sørsamisk

Sametingsråd Ellinor Marita Jåma overrasket mange da hun under gårsdagens språkdebatt snakket sørsamisk. Selv innrømmer hun at dette var ment som et «stunt».

NRK Sápmi debatt om språk

Disse var med i gårsdagens debatt. Fra venstre: Thor Thrane (programleder), Nils Johan Heatta (NRK Sápmi sjef), Anne Toril Eriksen Balto (ordfører i Karasjok), Ragnhild Vassvik Kalstad (statssekretær), Ellinor Marita Jåma (sametingsråd), Aili Keskitalo (NSR), Laila Susanne Vars (visepresident) og Inga Ravna Eira (forfatter/lærer).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ellinor Marita Jåma

Sametingsråd Ellinor Marita Jåma.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Når man blir møtt med at man har to i panelet som ikke kan samisk, så blir jeg litt provosert. Da er det jo naturlig å spørre seg at hva samisk er for noe. Vil det si nordsamisk? Og når man blir møtt med at man ikke kan stille i slike debatter fordi det foregår på samisk, så må man begynne å diskutere likeverden innad i det samiske. Det vil si om de samiske språkene er likeverdige, forklarer Jåma (Åarjel-Saemiej Gielh).

Hun drar sammenligninger med debatten om norsk og samisk som likeverdige språk.

– Vi snakker hele tiden at norsk og samisk skal være likestilte språk, men at det likevel ikke er slik. Her ser vi klart at innad i det samiske samfunnet så er ikke de samiske språkene heller det. Det er jo litt spesielt at når man møter opp i en debatt, der man i utgangspunktet har fått beskjed om at når du ikke kan nordsamisk, så kan du ikke stille opp. Og hvor da programlederen ber meg om å snakke norsk fordi han ikke forstår sørsamisk, sier Jåma.

Hun mener dette viser realiteten vi faktisk har innad i det samiske samfunnet.

(Artikkelen fortsetter under lydfilen)

– Morsom innledning

Folkemøtet ble sendt direkte på internett og på digital radio (DAB), og NRK Sápmi hadde på forhånd avtalt at hovedspråket var nordsamisk og at det ville bli tolking (nordsamisk-norsk). Til tross for dette valgte altså Ellinor Marita Jåma å innlede på sørsamisk og for det fikk hun stor applaus fra de rundt femti tilskuerne i salen.

Thor Thrane

Programleder Thor Thrane.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

NRK Sápmis debattleder Thor Thrane synes det var morsomt at Jåma innledet med å svare på sørsamisk.

– Siden det var snakk om samisk språk, så var det artig at hun trakk fram det sørsamiske språket sitt, sier Thrane smilende.

For kort tid siden sa Jåma til TV2 at hun ikke behersket morsmålet sitt så godt at hun kunne debattere på språket. Med tanke på det, så var det et pluss at hun likevel valgte å si noe på sørsamisk, mener debattlederen.

  • Se første del av folkemøtet her

– Ment som et «stunt»

Jåma innrømmer mer enn gjerne at hennes overrumpling av programlederen ved å snakke sørsamisk i utgangspunktet var ment som et «stunt».

– Ja, på sett og vis var det ment som et «stunt». Jeg synes nemlig at denne språkdebatten er merkelig, når man bruker det som et argument at man må kunne samisk for å kunne kommunisere med det samiske folk. Da er det helt tydelig at kan man sørsamisk, så kan man jo ikke kommunisere med det samisk folk. Jeg kan jo kommunisere med dem som kan sørsamisk. Men det er helt tydelig at når jeg blir bedt av en samisk programleder om å snakke norsk fordi han ikke forstår hva jeg sier, så synes jeg det var både viktig og riktig å gjøre det jeg gjorde, mener Jåma.

Nyhetsredaktør Ravdna Buljo Gaup i NRK Sápmi sier at hun beklager hvis Ellinor Marita Jåma føler seg urettferdig behandlet og tråkket på. Det har etter nyhetsredaktørens mening aldri vært mening fra redaksjonens side.

Ravdna Buljo Gaup

Nyhetsredaktør Ravdna Buljo Gaup.

Foto: NRK

– Hvis vi hadde fått vite det på forhånd at hun kommer til å snakke på sørsamisk, så kunne vi helt sikkert klart å ordne med det. Poenget er at denne debatten var på nordsamisk. Vi hadde valgt å bruke tolk (norsk-samisk) fordi at en av paneldeltagerne er norskspråklig. Det var viktig å få med henne i kraft av den posisjonen hun har og fordi hun har stor mulighet til å påvirke den nasjonale samepolitikken. Derfor er det veldig beklagelig og trist hvis Jåma har følt seg tråkket på. Det har nemlig aldri vært meningen fra vår side og vi jobber ikke på denne måten, understreker Buljo Gaup.

Burde ikke NRK Sápmi ha spurt Ellinor Marita Jåma om hvilket språk hun vil snakke på?

– Det er veldig lett å være etterpåklok, og å si at vi burde ha gjort både det ene og andre. Men siden debatten var planlagt på den måten den var, nemlig at den foregår på nordsamisk og at det kan tolkes til norsk, så var det dette vi forholdt oss til. Det som også skapte spesielle utfordringer var at vi dagen før debatten, så fikk vi beskjed fra sametingspresident Egil Olli at han likevel ikke stiller og at han sender en stedfortreder. Vi må selvsagt godta det og jobbe deretter, forklarer Ravdna Buljo Gaup.

Sametingspresidenten trakk seg

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Opprinnelig var det sametingspresident Egil Olli (Ap) som var personlig invitert som deltager i paneldebatten og folkemøtet om samisk språk . Dagen før møtet trakk Olli seg og opplyste arrangørene i NRK Sápmi at sametingsråd Ellinor Marita Jåma ville stille i stedet.

– Da jeg fikk vite at bruk av tospråklighetsmidler skal debatteres på folkemøtet, og det er Ellinor Marita Jåma som kan det området, og hun har selv også lyst til å stille på folkemøtet, og derfor har jeg sagt at det er hun som skal svare på dette, var Ollis forklaring.

I NRK Sápmi likte de dårlig at Olli trakk seg fra debatten i siste liten. Nyhetsredaktør Ravdna Buljo Gaup sier hun er forundret over Olli sin avgjørelse.

– Jeg synes at det er veldig merkelig at Sametingets største parti, og den som har regjeringsmakten i Sametinget for øyeblikket trekker seg fra en viktig og prinsippiell debatt om samisk språk og språkets utvikling i siste øyeblikk, sier Buljo Gaup.

Nyhetsredaktøren forklarer at det for NRK Sápmi ville vært veldig viktig å ha med nettopp Egil Olli fordi han er den øverste folkevalgte representanten for samene.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK