Hopp til innhold

Presidentens bror vraket, Gaup nominert på topp

Under nominasjonsmøtet til sametingsvalget i Avjovárri AP, brukte partimedlemmene fra Karasjok AP sitt flertall til å velge sin egen kandidat på topp.

Kåre Olli
Foto: Thor Thrane

Kåre Olli ble vraket som førstekandidat til Arbeiderpartiets liste til sametingsvalget under nominasjonsmøtet i Ávjovárri i går. I stedet ble Marit Kirsten Anti Gaup fra Karasjok valgt som førstekandidat.

Skuffet Olli

– Karasjok Arbeiderparti markerte allerede i begynnelsen av møtet at de hadde flertall og kunne gjøre som de ville, og det viste de også ved stemmegiving, sier en skuffet Kåre Olli.

Etter kampvotering, endte han til slutt på tredje plass.

Han er overrasket over at partifellene i Karasjok brukte makta si slik de gjorde i går.

– Vi får se om det var riktig å bruke makta på den måten som de gjorde.Under valget er det det velgerene som skal avgjøre om vi kommer i posisjon, og jeg er ikke så sikker på at vi har gjort det rette valget her i dag, sa Olli etter møtet.

Rykket opp på førsteplass

Marit Kirsten Anti Gaup

Marit Kirsten Anti Gaup var opprinnelig foreslått på 2. plass i Avjovarri AP.

Foto: Thor Thrane

Marit Kirsten Anti Gaup som opprinnelig var foreslått på andreplass, endte til slutt som første kandidat, etter at leder i Karasjok arbeiderparti først foreslo John Henrik Eira som førstekandidat.

Hun er glad for den tilliten hun nå har fått.

– Det er utrolig gledelig, det hadde jeg ikke trodd på forhånd, sier Gaup.

Kamp i kulissene

Hun innrømmer at det har vært en del kamp i kulissene i forbindelse med nominasjonsmøtet.

– Det var veldig mange ulike grupperinger på møtet, også innad i Karasjok Arbeiderparti, sier Gaup.

Hun er så langt den eneste kvinnen i Arbeiderparitet som er nominert på førsteplass i de ulike valgkretsene. Om hun også stiller som presidentkandidat, det har hun ikke tatt stilling til ennå.

–Men det er klart at når man stiller som førstekandidat, så blir man automatisk også aktuell som presidentkandidat, sier Gaup.

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole