Hopp til innhold

– For tidlig å svare på hvem man vil ha som president

Toppolitikerne forstår at velgerne er i villrede. Halvparten vet ikke hvem de ønsker seg som ny sametingspresident.

Laila Susanne Vars

Laila Susanne Vars (t.v.) er den eneste politikerne som er utnevnt som presidentkandidat. Fortsatt er det uklart om Marianne Balto (t.h.) blir Aps sametingspresidentkandidat. Bildet er fra 2009-valgkampen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Hvis jeg som utenforstående hadde blitt spurt om å velge en kandidat når man ikke vet hvem de andre partiene har som sin presidentkandidat, så hadde det ikke vært lett, sier Laila Susanne Vars til NRK.

Den sittende visepresidenten er den eneste som er nominert til vervet som sametingspresident foran neste års valg. Hun representerer partiet Árja, og styrer sametingsrådet sammen med Arbeiderpartiet.

– Tidlig i den lange valgkampen

Tidligere i dag offentliggjorde NRK en meningsmåling som viser at hele 48,5 prosent av velgerne ikke ønsker noen av de foreslåtte politikerne som sametingspresident.

– Det er nokså tidlig i den lange valgkampen, og det er jo bare Árja som har en klar presidentkandidat. De andre partiene har jo ikke gjort det valget ennå, sier Vars når hun forklarer hvorfor nesten halvparten av velgerne svare slik de gjør.

Målingen er utført av Opinion Perduco for NRK Sápmi, og 602 personer er intervjuet. 9,8 prosent av disse ønsker seg henne som president.

Best ut kommer NSRs parlamentariske leder Aili Keskitalo. Hun var president etter valget i 2005, men gikk av i 2007 etter samarbeidsvansker med støttepartiet «Samer bosatt i Sør-Norge». 16,8 prosent av velgerne støtter henne.

– Jeg er veldig takknemlig at denne galuppen viser at det er tillit til mitt kandidatur. Dette er motiverende og betryggende at så mange ser meg i den rollen, sier hun til NRK.

«Åpent spørsmål» om Aili

Keskitalo mener noe av årsaken til at nesten halvparten av velgerne ikke har noen klar favoritt, skyldes at det fortsatt er lenge til nominasjonene og valgprosessene.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg håper at dette kommer av at ingen partier ennå har nominert verken førstekandidater eller presidentkandidater. Derfor blir dette et åpent spørsmål for mange, og årsaken til at så mange svarer at de ikke vet hvem de ønsker seg, sier hun.

NSR har sitt landsmøte i slutten av oktober i Tromsø. Partiet vil dermed ha sin presidentkandidat før Ap har sin klar.

– Når partiene nominerer så håper jeg at velgerne ser at det er gode kandidater som nomineres til sametingsvalget, sier Aili Keskitalo.

Hun har ikke gitt noe klart svar på om hun ønsker å stille som kandidat for NSR.

– Det er fortsatt et åpent spørsmål, svarer hun.

– Det jeg imidlertid kan si at jeg ikke skal slutte med samepolitkk. Jeg synes det er veldig spennende og viktig.

– Har ikke tenkt igjennom

President Egil Olli stusser litt på at svært mange velgere ikke har noen klar kandidat de støtter. Likevel mener han at forklaringen er åpenbar.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Folk har ikke tenkt igjennom alternativene, og partiene har ennå ikke nominert kandidater. Når nominasjonene er ferdige så vil nok folk har klarere meninger om den framtidige kandidater, sier han til NRK.

Marianne Balto som offentlig har bekreftet at hun stiller som kandidat dersom partiet ønsker det, er på ferie.

Jeg er ikke tilgjengelig for kommentarer før mandag når jeg er på jobb igjen, skriver hun i en sms til NRK.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK