Hopp til innhold

«Rumpemannen» er avslørt

– Vi ville bare heve debatten til et lavere nivå, sier mannen som hengte opp rumpeplakater i sentrum av Kautokeino natt til i går.

Rumpeplakat og Max Mackhe

Max Mackhe vil ha debatt om gruvedrift i Kautokeino.

Foto: Montasje: Dan Robert Larsen / NRK

Max Mackhè heter mannen som hengte opp plakater med bilder av en mann i blanke messingen og med tittelen «Si nei til gruvedrift og opplev fordelen!». Plakatene er ment som et innlegg i debatten om ny gruvedrift ved Biedjovággi i Kautokeino.

Det var Guovdageainnu lagasradio, nærradioen i Kautokeino, som i går kunne avsløre identiteten til vedkommende som i bygda bare var kjent som «Rumpemannen».

Musikeren Max Mackhè er oppvokst i Härjedalen i Sverige og er ikke same, men han har vært reindriftsdreng i Jokkmokk og han har lært seg samisk. Mackhè ble kjent da han i fjor gikk i vrengt kofte i Tromsø sentrum som en protest mot kommunens nei til å bli en samisk kommune.

– Mye dritt etter gruvedriften

Max Mackhè opplyser til NRK at det er han sammen med noen meningsfeller som har både laget og lagt ut rumpe-plakatene. Han mener at bildet av en bar rumpe bare er småtterier sammenlignet med all dritten som gruvedriften legger igjen etter at driften er over etter noen få år.

– Dette er en viktig sak, og det er en veldig stygg ting hvis det skulle bli ny gruvedrift i Biedjovággi. NRK Sápmi har jo nylig hatt en sak der prøver fra det tidligere gruveområdet viser innhold av kadmium i vannet . Det er jo mer enn 20 år siden denne gruven ble lagt ned. Hvis det blir ny gruvedrift der, så er det jo stor sansynlighet for at det skal leke ut mere miljøgifter, advarer Mackhè.

Kadmium er et tungmetall som kan fremkalle kreft hos mennesker.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Video Giftig vann i Bieddjovaggi

Her drikker reinsimle vann i Biedjovággi, rett på undersiden av det tidligere gruveområdet.

Den samfunnsengasjerte mannen sier at folk i Kautokeino nå må spørre seg hva de egentlig vil ha i sitt samfunn.

– Er det noen få arbeidsplasser i noen få års tid? Eller er det de fantastiske rikdommene som fortsatt finnes i kommunen? Dette er ting som rent vann, ren natur, fantastisk reindrift med reinkjøtt, jaktmarker, fiskevann og lignende. Det er jo ikke sikkert at dette vil eksistere i samme utstrekning som nå hvis det blir gruvedrift, påpeker Mackhè.

Arctic Gold opp til debatt

I dag skal planprogrammet til Arctic Gold om mulig gruvedrift i Biedjovággi på nytt behandles i kommunestyret i Kautokeino.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo (Samefolkets parti).

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

26. april i år stemte et flertall med elleve mot åtte stemmer mot en konsekvensutredning av gruveselskapets planprogram i Biedjovággi. Ellen J. Sara Eira og Inga Anne Maret Juuso brøt da ut fra Samefolkets parti og stemte imot en konsekvensutredning. De to møtte som varamedlemmer etter forfall blant annet fra Aili Keskitalo.

I ettertid er det blitt krevd lovlighetskontroll av vedtaket, blant annet ble det stilt habilitetsspørsmål ved fem av representantene. Nå må kommunestyret behandle saken på nytt, og habilitetsspørsmålet må først behandles før kommunestyret kan starte behandlingen av selve saken.

Ifølge papirutgaven av Finnmark Dagblad er det ventet en jevn avstemning i dag også. Denne gangen møter Keskitalo som fast representant igjen.

– Jeg kommer til å stemme for planprogrammet fordi vi trenger mer informasjon, blant annet konsekvenser for miljø og lokalsamfunnet. Først da kan vi da de riktige beslutningene, understreker Keskitalo overfor avisa.

Ordfører Klemet Erland Hætta (Samefolkets parti) sier han denne gangen også vil stemme for planprogrammet. Arctic Gold-direktør Lars-Åke Claesson vil også være tilstede i kommunestyremøtet.

– Hva har vi igjen når gruvedriften tar slutt?

Max Mackhè håper at kommunestyret i Kautokeino skal si et rungende nei til ny gruvedrift i Biedjovággi. De negative konsekvensene for natur og miljø er etter hans mening altfor store til at det er vits å gamble med et slikt prosjekt.

– Når de har forgiftet markene våre og mineralene tar slutt, hva har vi da igjen? Jeg ser på dette også i et annet perspektiv fordi jeg ser hva som holder på å skje i Sápmi og i hele Scandinavia med gruvedrift, sier Max Mackhè.

Han viser til gruvenæringen i Kiruna, der reindrifta er utestengt fra sine tradisjonelle områder og er med på å true eksistensen til hele næringen. Det samme skjer i Kalixelvdal, Pajala, Jokkmokk, Tärnaby, Jämtland og mange andre steder.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kiruna, Norrbotten, Sverige

Max Mackhè nevner Kiruna i Nord-Sverige som et skrekkens eksempel.

Foto: SVEN NACKSTRAND / AFP

– Gruvedrift er en trussel for folk og miljø mange steder. Også på finsk side skjer det samme og det kommer mer og mer på norsk side også. Vi må bare verne om våre marker ellers så ser våre områder ut som Canada der de utvinner olje av tjæresand. Der har de tilgriset et område som er like stort som entredel av Norges areal. Dette området er blitt stort sett til en giftig ørken. Dette er et skrekkscenario, men det skjer stygge ting over hele verden, advarer Mackhè.

Han minner om at gruveselskapene ikke først og fremst tenker på menneskene som bor i et område, men at de bare er ute etter profitt.

Forurensning fra gammel gruvedrift

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard har laget en oversikt over forurensning fra gammel gruvedrift . Dette skriver de:

«Ett av de største problemene ved de gamle nedlagte gruvene er forurensning av vann som renner gjennom deponier av veltemasser og slamavsetninger etter uttak av sulfidholdige malmer. Sulfidforekomstene inneholder en rekke grunnstoffer i varierende mengde. Foruten svovel og jern er kobber, sink, bly, kadmium og edelmetaller de mest vanlige.

Metallene i de uberørte sulfidmalmene er sterkt bundet i mineralet og tungt løselige i kontakt med vann. Ved gruvedrift blir stadig større deler av mineraloverflaten eksponert for luft (oksygen). Sulfidmineralene blir utsatt for oksidasjon og blir ustabile. Resultatet blir vannløselige metallsulfater og syreproduksjon.

Avfallsprodukt som genereres fra produksjonsprosessen under gruvedrift kan for eksempel være svovelkisholdig gråberg fra selve uttaket i gruva eller avgang fra videreforedlingen i oppredningsprosessen.

Langt ut i forrige århundre ble avfallsproduktene oftest bare dumpet i terrenget i nærheten av gruveanlegget. Gråberg med malmrester ble lagt ut i tipper eller velter rett utenfor gruveåpningen. Avgang fra oppredningen ble ledet rett ut i naturen, til kunstig bygde basseng eller til nærmeste innsjø. Dette resulterte i kraftig tungmetallavrenning og stor skade i deler av de største vassdragene i landet.»

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP