Hopp til innhold

Ønsker gruvejobb i Kautokeino

Nils Eira må søke arbeidsledighetstrygd om vinteren. Nå drømmer han om å kunne søke på fulltidsjobb i Arctic Gold gruvedrift.

Nils Eira

Kautomaskin AS anleggsarbeider Nils Eira fra Kautokeino må søke arbeidsledighetstrygd om vinteren, for da har han ikke jobb fra ni til fire. Nå drømmer han om å kunne søke på fulltidsjobb i Arctic Gold gruvedrift.

Foto: Roger Manndal / NRK

– Jeg har i hvert fall jobb om sommeren, men på vinteren er jeg arbeidsledig. Da må jeg på NAV og søke om arbeidsledighetstrygd, sier Eira.

Høy arbeidsledighet i kommunen

Nils er ikke den eneste fra Kautokeino som ikke har fulltidsjobb. Kautokeino er blant de kommunene i Norge der arbeidsledigheten er størst. 6,3 prosent av befolkningen er uten arbeid.

Administrerende direktør Lars-Åke Claesson.

Administrerende direktør, Lars-Åke Claesson for Arctic Gold AB.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

Arbeidsledigheten kan reduseres hvis Arctic Gold AB får starte opp med gruvevirksomhet i Bieddjovaggi. Dette vil gi 100 arbeidsplasser, som direktør Lars-Åke Claesson vil at også lokalbefolkningen vil nyte godt av.

– Vi har sagt at vi skal ha rundt 100 ansatte med underleverandører og entreprenører lokalt som vi skal rekruttere. Halvparten vil være våre egne ansatte. Det blir rundt 100 som er direkte berørt, men vi kjøper tjenester på stedet når vi skal tanke bensin og til transport. Så det blir en større virksomhet, sier Claesson til SVT.

Stort behov for lokal arbeidskraft

–Vi har sagt at vi skal forsøke å finne så mange som mulig som vi kan lære opp til denne type virksomhet. Vi vet jo i dag at det er stor arbeidsløshet fremfor alt blant menn i Kautokeino og det er det største i Norge, sier Claesson.

Derfor vil Arctic Gold drive med opplæring av lokal arbeidskraft til gruvene.

– De har kanskje ikke jobbet i gruven, så det kreves at vi driver med opplæring og det har vi sagt at vi vil være med på så tidlig som mulig, for da kan vi få inn så mange ansatte som mulig fra lokalbefolkningen.

Mener dette gavner kommunen

Opplæring av lokalbefolkning mener Arctic Gold direktøren vil være den beste løsningen for alle.

– Det er det beste for oss alle sammen, både for skatteinntektene til kommunen og for vår virksomhet, slik at vi slipper å ha folk som pendler lange avstander.

Dette er hva maskinkjører Nils Eira håper på. Kautokeino kommunestyre derimot har sagt nei til planprogrammet og konsekvensutredningen for gruvedrift i Bieddjovaggi.

– Ikke bare snakk om arbeidsplasser

Leder for Flyttsamelistas og kommunestyrerepresentant sier at det ikke bare er snakk om arbeidsplasser i kommune, men at man skal verne og ta hensyn til reindrifta i Bieddjovaggi-området.

Anders S. Buljo fra Flyttsamelista

Leder for Flyttsamelista i Kautokeino og kommunestyrerepresentant, Anders S. Buljo.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– De har jo rettigheter og de vil jo ikke at deres livsgrunnlag skal ødelegges. Det er jo ikke slik at vi er negative til gruvedrift, men vi støtter de som kommer til å lide pga. gruvedrift, sier Anders S. Buljo.

Har forandret på planene

Arctic Gold har forandret på planene de har for Bieddjovaggi-gruven og vil ha saken opp på nytt i kommunestyret, men sier at de ikke vet hvordan det blir hvis de atter en gang forkaster programmet.

– Da er det jo sannsynligvis stopp for hele det her prosjektet og da har det her selskapet tapt rundt 50 millioner kroner på prosjektet under to år, som vi har satset på det her, sier Lars-Åke Claesson.

Han syns at det er veldig merkelig fordi et sånt vedtak har ikke vært gjort tidligere i Norge.

– Ikke plass til begge

Leder for Abborassa reinbeitedistrikt er redd for at over halvparten av reindriftsutøverne i distriktet deres må slutte hvis det blir gruvedrift i Bieddjovaggi, for området er viktig for distriktet.

Nils Isak Sara

Leder av Abborassa reinbeitedistrikt, Nils Isak A. Sara.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– Det er ikke plass til begge to, reindrift og gruvedrift. Våre områder er ikke så store, sier Nils Isak A. Sara.

I dag klokken 18 arrangerer NRK Sapmi folkemøte på Diehtosiida i Kautokeino om gruvedrift i kommunen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK