Hopp til innhold

Ønsker gruvejobb i Kautokeino

Nils Eira må søke arbeidsledighetstrygd om vinteren. Nå drømmer han om å kunne søke på fulltidsjobb i Arctic Gold gruvedrift.

Nils Eira

Kautomaskin AS anleggsarbeider Nils Eira fra Kautokeino må søke arbeidsledighetstrygd om vinteren, for da har han ikke jobb fra ni til fire. Nå drømmer han om å kunne søke på fulltidsjobb i Arctic Gold gruvedrift.

Foto: Roger Manndal / NRK

– Jeg har i hvert fall jobb om sommeren, men på vinteren er jeg arbeidsledig. Da må jeg på NAV og søke om arbeidsledighetstrygd, sier Eira.

Høy arbeidsledighet i kommunen

Nils er ikke den eneste fra Kautokeino som ikke har fulltidsjobb. Kautokeino er blant de kommunene i Norge der arbeidsledigheten er størst. 6,3 prosent av befolkningen er uten arbeid.

Administrerende direktør Lars-Åke Claesson.

Administrerende direktør, Lars-Åke Claesson for Arctic Gold AB.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

Arbeidsledigheten kan reduseres hvis Arctic Gold AB får starte opp med gruvevirksomhet i Bieddjovaggi. Dette vil gi 100 arbeidsplasser, som direktør Lars-Åke Claesson vil at også lokalbefolkningen vil nyte godt av.

– Vi har sagt at vi skal ha rundt 100 ansatte med underleverandører og entreprenører lokalt som vi skal rekruttere. Halvparten vil være våre egne ansatte. Det blir rundt 100 som er direkte berørt, men vi kjøper tjenester på stedet når vi skal tanke bensin og til transport. Så det blir en større virksomhet, sier Claesson til SVT.

Stort behov for lokal arbeidskraft

–Vi har sagt at vi skal forsøke å finne så mange som mulig som vi kan lære opp til denne type virksomhet. Vi vet jo i dag at det er stor arbeidsløshet fremfor alt blant menn i Kautokeino og det er det største i Norge, sier Claesson.

Derfor vil Arctic Gold drive med opplæring av lokal arbeidskraft til gruvene.

– De har kanskje ikke jobbet i gruven, så det kreves at vi driver med opplæring og det har vi sagt at vi vil være med på så tidlig som mulig, for da kan vi få inn så mange ansatte som mulig fra lokalbefolkningen.

Mener dette gavner kommunen

Opplæring av lokalbefolkning mener Arctic Gold direktøren vil være den beste løsningen for alle.

– Det er det beste for oss alle sammen, både for skatteinntektene til kommunen og for vår virksomhet, slik at vi slipper å ha folk som pendler lange avstander.

Dette er hva maskinkjører Nils Eira håper på. Kautokeino kommunestyre derimot har sagt nei til planprogrammet og konsekvensutredningen for gruvedrift i Bieddjovaggi.

– Ikke bare snakk om arbeidsplasser

Leder for Flyttsamelistas og kommunestyrerepresentant sier at det ikke bare er snakk om arbeidsplasser i kommune, men at man skal verne og ta hensyn til reindrifta i Bieddjovaggi-området.

Anders S. Buljo fra Flyttsamelista

Leder for Flyttsamelista i Kautokeino og kommunestyrerepresentant, Anders S. Buljo.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– De har jo rettigheter og de vil jo ikke at deres livsgrunnlag skal ødelegges. Det er jo ikke slik at vi er negative til gruvedrift, men vi støtter de som kommer til å lide pga. gruvedrift, sier Anders S. Buljo.

Har forandret på planene

Arctic Gold har forandret på planene de har for Bieddjovaggi-gruven og vil ha saken opp på nytt i kommunestyret, men sier at de ikke vet hvordan det blir hvis de atter en gang forkaster programmet.

– Da er det jo sannsynligvis stopp for hele det her prosjektet og da har det her selskapet tapt rundt 50 millioner kroner på prosjektet under to år, som vi har satset på det her, sier Lars-Åke Claesson.

Han syns at det er veldig merkelig fordi et sånt vedtak har ikke vært gjort tidligere i Norge.

– Ikke plass til begge

Leder for Abborassa reinbeitedistrikt er redd for at over halvparten av reindriftsutøverne i distriktet deres må slutte hvis det blir gruvedrift i Bieddjovaggi, for området er viktig for distriktet.

Nils Isak Sara

Leder av Abborassa reinbeitedistrikt, Nils Isak A. Sara.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– Det er ikke plass til begge to, reindrift og gruvedrift. Våre områder er ikke så store, sier Nils Isak A. Sara.

I dag klokken 18 arrangerer NRK Sapmi folkemøte på Diehtosiida i Kautokeino om gruvedrift i kommunen.

Korte nyheter

  • Árdnaprisen 2024

    Loga sámegillii.

    Paula Susanna Rauhala vant årets Árdnapris.

    Prisen deles ut til den kandidaten som i løpet av inneværende studieår har skrevet den beste masteroppgaven med tema knyttet til urfolk og urfolks situasjon. I år var det sju oppgaver som var nominerte.

    Rauhala har skrevet en masteravhandling om runebommen til noaidien Paul-Ánde/Anders Paulsen.

    Det er UiT og Senter for samiske studier som deler ut prisen på 10 000 kr.

    Prisutdelingen skjedde på årets Riddu Riđđu festival. Prisen har blitt delt ut siden 2018.

    Paula Susanna Rauhala.
    Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK
  • Árdna-bálkkašupmi 2024

    Les på norsk.

    Paula Susanna Rauhala vuittii dán jagáš Árdna-bálkkašumi.

    Bálkásupmi geigejuvvo dasa gii lea čállán buoremus masterbarggu mas fáddá lea eamiálbmogat ja eamiálbmogiid dilálašvuohta. Dán jagi ledje ožžon čieža evttohusa.

    Rauhala lea čállán noaiddi Paul-Ánde goavdása birra.

    Leaba UiT ja Sámi Dutkamiid Guovddáš geat juohkiba bálkkašumi. Vuoitu lea 10 000 ruvnnu.

    Bálkásupmi geigejuvvui Riddu Riđđu festiválas. Lea čihččet geardde go bálkkašupmi geigejuvvo.

    Árdnaprisen 2024
    Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK
  • Studeanttat sihkkarastet ásodaga árabut

    – Mii vásihat ahte eanet studeanttat háliidit ohcat árabut, muitala Norgga árktalaš studeanttaidovttastusa hálddahusdirektevra, Grete Sterri Kristoffersen, NRK:i.

    Vaikko ohcciidlohku Romssas lea njiedjan, de vurdojuvvo stuora lassáneapmi ohcciin studeantaásodagaide čakčat go ollu studeanttat leat vuordimin suoidnemánu 20. b. rádjái ohcat.

    Studeantaovttastus ávžžuha studeanttaid ohcat árat vai garvet guhkes vuordináiggi čakčat.

    studentbolig dramsvegen

    Studenter sikrer seg bolig tidligere: – Vi søkte bolig et halvt år i forveien

    De største studentbyene opplever at flere vil bo i studentbolig og søker tidligere for å sikre boplass.