Hopp til innhold

Toppmøte for urfolk

Ikke alle vil få plass når FNs urfolksforum i dag kommer sammen for ellevte gang. Mer enn 1800 delegater er allerede registrert.

FN-bygningen

Hit til den kjente FN-bygningen vil mer enn 1800 delegater samles for årets urfolksforum.

Foto: Scanpix

De Forente Nasjoners permanente forum for urfolk (UNPFII) har sin ellevte sesjon i FNs hovedkvarter i New York i perioden 07.-18. mai 2012.

Mer enn 1800 delegater er registrert til nå, og møterommet hvor forumet skal samles de neste to ukene, har bare plass til 500 mennesker. Det kan derfor bli trangt om plassen når urfolkssaker skal opp på agendaen i FN.

Historisk tilbakeblikk

FNs permanente forum for urfolk jobber for de kollektive rettighetene til verdens 370 millioner urfolk. Årets forum vil i ettermiddag norsk tid starte med en diskusjon om det som er årets spesielle tema; doktrinen - eller læren - om oppdagelse.

«The Doctrine of Discovery» er et begrep i folkeretten, som har vært brukt til å forsvare metoden der koloniherrer gjorde krav på landområdene til urfolk. På 1800-tallet ble også dette begrepet brukt i en rekke høyesterettsavgjørelser, og har primært vært brukt i rettsvesenet for å støtte besittelse av land i favør av koloniale eller postkoloniale regjeringer, og som slik stilltiende ble tatt inn i amerikansk lov.

Pavelige dekret gav Columbus rett til å erobre, underlegge og forlange myndighet over fjerne land og ikke-kristne folk, barbarere skulle tvinges under kristent styre. Disse dekretene er forarbeidet til «Doctrine of Discovery».

FN

Urfolk fra hele verden samles til FNs permanente forum for urfolk.

Foto: Kenneth Hætta



Raja Devasish Roy er fra Bangladesh og tilhører Chakma Raja-folket. Han er en av de 16 medlemmene i forumet. Han synes årets spesialtema er viktig.

– Det er viktig å belyse dette temaet også i dag, for det samme tankesettet og arbeidsmetoden blir brukt den dag i dag når man utnytter og utvinner land som tilhører urfolk. De aller fleste land har heller ikke kompensert urfolk for de handlinger som er gjort mot dem, det er et stort problem, sier han til SR Sameradioen.


Verdenskonferanse-fokus

I tillegg vil årets urfolksforum naturlig nok ta opp den kommende verdenskonferansen om urfolk som vil skje i 2014, der jurist og rettighetsekspert John Bernhard Henriksen er valgt som global urfolkskoordinerer.

Blant årets temaer finnes man også vold mot kvinner og unge jenter, urfolks uavhengige rett til mat, og urfolks situasjon i Russland, sentral- og øst-Europa, og Asia.

Olav Mathis Eira

Samerådet her representert ved Olav Mathis Eira er også tilstede under urfolksforumet

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Leder Olav Mathis Eira i det nordiske Samerådet er også på plass i New York.

– Forumet er en viktig arena for samene og andre urfolk fordi man kan arbeide for sine saker internasjonalt. Man når mye lenger med et internasjonalt press på stater og regjeringer, det har ofte en større betydning enn dersom man bare er alene, sier Olav Mathis Eira.

I FNs permanente forum for urfolkssaker deltar medlemsland, FNs egne byråer og det sivile samfunnet.

Blant delegatene er det folk fra FN-systemet, regjeringsorganisasjoner, urfolksorganisasjoner, NGO-er, eksperter og fagfolk.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK