Hopp til innhold

Østsamisk museum ferdigstilles

Østsamisk museum i Neiden får nå midler til fullføring av bygget som har stått tomt i flere år.

Østsamisk museum og Vibeke Larsen

Sametingsråd Vibeke Larsen er glad for at Østsamisk museum endelig får de pengene som trengs til fullføring av bygget.

Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

Kulturdepartementet lover inntil 650.000 kroner til tusenårsmuseet Østsamisk Museum, som har stått tomt i tre år på grunn av store feil og mangler på selve bygget.

Sametingsråd Vibeke Larsen er glad for at østsamene snart får ta i bruk museet de har ventet så lenge på. Hun kan foreløbig ikke si når bygget åpnes for publikum

– Det vil si at vi har fått lovnad om at det kommer ekstra midler til å sørge for at vi kan rette opp de feilene og manglene som er på museumsbygget, og det er vi veldig glade for, sier Larsen.

Hør saken her:

Larsen kan ikke svare på hvorfor kulturdepartementet ikke har reagert før, men er glad for at de iallfall reagerer nå. Nylig gikk Larsen ut med kraftig kritikk mot Kulturdepartementet.

– Det er de som er flaskehalsen, for Sametinget er verken byggherre eller oppdragsgiver for Østsamisk museum.

– Når de ikke bevilger penger til utbedringer av bygget til Østsamisk museum, så får vi ikke flyttet inn en eneste utstillingsgjenstand.

Det har vært mange skandaler knyttet til museumsbygget, som også er et tusenårssted. I 2012 er likevel Østsamisk museum fortsatt bare et skall.

Offisiell åpning utsatt flere ganger

Selve bygget til Østsamisk museum i Neiden i Sør-Varanger sto ferdig i november 2008, men det er fortsatt ikke full aktivitet der.

Byggeprosjektet kostet 42 millioner kroner, men problemer med blant annet vannlekkasje fra taket, el-skap utsatt for støv og sprinkelanlegget har ført til at bygget ikke er blitt godkjent til full bruk.

Hele 43 avvik er meldt til Kulturdepartementet.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK