Hopp til innhold

Ønsker samisk møteplass i Tromsø

Tromsøs ordfører besøkte Karasjok torsdag, og vil inngå en avtale med Sametinget.

Møte

Byråd Jonas Stein Eilertsen, sametingsråd Ellinor Marita Jåma og ordfører Jens Johan Hjort var fornøyde plenumssalen.

Foto: Tor Emil Schanche / NRK

Torsdag fikk Sametinget besøk av Tromsø kommune representert gjennom byråd Jonas Stein Eilertsen (Venstre) og ordfører Jens Johan Hjort (Høyre).

Ordføreren var fornøyd etter møtet med sametingsrådet.

– Det var et meget godt møte mellom to parter som har et felles mål. Vi har blitt enige om at vi skal utarbeide en avtale mellom Sametinget og Tromsø kommune med konkrete punkter som går på Tromsø kommunes ivaretakelse av samisk språk og kultur, sier Hjort.

Han sier at avtalen skal være etterprøvbar, og at administrasjone er satt i sving med på utarbeide innholdet.

Møteplass

– Et av punktene som vi har diskutert i dag og som partene har vært enige om vil være en veldig spennende ting, er en samisk møteplass i Tromsø. Det er det et behov for, sier ordføreren.

– Vi tror at det er mulig å lage en veldig god møteplass og et forum som skal ha et godt innhold og også være et viktig symboltiltak i kjølvannet av den uverdige prosessen vi har hatt i Tromsø kommune, forteller ordføreren - som sier han vil ha et tiltak som forener.

Montasje

I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk. Det betyr at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlige etater i forvaltningsområdet for samisk språk.

Foto: NRK

Også trekket av søknaden om Tromsøs innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde har vært diskutert på dagens møte i noen grad.

– Vi har vært inne på det, men det har ikke vært noe sentralt tema. Vi har i dette møtet valgt å se framover, sier ordføreren til NRK.

Ikke ombestemt seg

Det omstridte vedtaket i Tromsø kommunestyre i november i fjor hadde to punkter. Det ene var trekk av søknaden om innlemmelse i språkforvaltningsområdet, det andre var å fortsette å videreutvikle samisk spåk og kultur i Tromsø. Det er derfor ordføreren har reist til Karasjok, sier Jens Johan Hjort.

– Har ditt besøk her fått deg til å endre mening hvorvidt man skal søke om innlemmelse?

– Nei, det har det ikke. Det jeg har vært opptatt av å si i hele prosessen er at vi må forholde oss til det kommunestyret har vedtatt.

(...) jeg kan ikke komme inn og diskutere en omkamp eller hvordan vi på sikt kan få Tromsø inn i språkforvaltningsområdet

Jens Johan Hjort, ordfører i Tromsø

– Det er del av mitt mandat også - jeg kan ikke komme inn og diskutere en omkamp eller hvordan vi på sikt kan få Tromsø inn i språkforvaltningsområdet. Vi tenker heller konstruktivt hva vi kan gjøre som et alternativ innenfor andre rammer og innenfor det Sametinget og Tromsø kommune har av midler og muligheter.

Forsoningsmøte

Sametingsrådet møtte Tromsø kommune tidligere i vinter, og inviterte kommunen til Karasjok på bakgrunn av den opphetede debatten rundt Tromsøs innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde.

– Vi har tatt et stort steg i dag med det at vi skal gå denne veien i forhold til å styrke og utvikle det samiske i Tromsø, sier sametingsråd Ellinor Marita Jåma i Åarjel-Saemiej Gielh (Sørsamiske Røster).

Demonstrasjon

Det var forventet at byrådets mye omtalte forslag kom til å bli gjennomført ettersom de borgerlige hadde fått flertall etter valget.

Foto: Tove Jensen

– Ikke direkte feil å kalle det et forsoningsmøte, sier Hjort - hva sier du?

– Det er jo på sett og vis det, men vi må respektere det vedtaket som Tromsø kommune har gjort. Samtidig synes vi det er viktig at den samiske befolkninga har et godt tilbud. Tromsø er en samisk bykommune som tiltrekker seg samer fra hele landet.

Lagt saken bak seg

– Hvorfor forsøkte dere ikke å overtale ordføreren til å endre standpunkt hva gjelder innlemmelse i språforvaltningsområdet?

– Den saken var på det tidspunktet avgjort, skulle jeg til og si. Det hadde vært en valgkamp og signalene kom allerede da. For oss er det viktig å se hva kan vi gjøre nå. Vi har på en måte lagt den saken bak oss, sier Jåma.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK