– Vi kan ikke bare komme med vakre ord

– Jeg håper vi skal klare å leve opp til de forventningene som er skapt. Vi må ha konkrete resultater av dette. Det kan ikke bare være vakre ord; vi må kunne vise hva vi klarer å oppnå. Vi skal sørge for at samisk språk og kultur ivaretas på en god måte, sier ordfører Jens Johan Hjort (H) til NRK.

Han er glad for dialogen med ulike samiske miljøer i Tromsø etter fjorårets tilspissede debatt om det samiske i byen.

• Les også: Vrenger alle klærne i protest

– At vi har etablert en dialog og satt oss ned for å diskutere hva vi kan gjøre for å gjøre Tromsø til en bedre by å være samisk i, er et godt skritt på veien etter min mening, sier han.

• Les også: – Debatten har på en måte blitt vrengt

– Hjerteskjærende

I fjor sommer vedtok bystyret å søke om innlemmelse i det samiske språkforvaltningsområde. Etter at Høyre, Frp og Venstre kom til makta etter valget, ble søknaden trukket tilbake .

En undersøkelse som NRK offentliggjorde tidligere i vinter, viser samtidig at Tromsø er byen i Norge hvor det bor flest samer . Ordføreren håper fjorårets hendelser kan lære alle noe nytt.

– Ja, det tror jeg faktisk. Tiden har vært vond for mange, og vi har fått mange vitnesbyrd i det siste på hvor vond den har vært. Det er hjerteskjærende. Jeg syns det er trist å høre spesielt hvordan barn og unge har opplevd dette, sier Hjort.

• Les også: Samiske barn blir slått og hetset

Fått mange gode forslag

Ordføreren forteller at prosessen ikke er kommet så langt at man har konkrete tiltak på bordet.

– Det er veldig viktig at den samiske befolkning får være med og bestemme hvordan tilbudet skal bli bedre. Vi har fått mange gode forslag på hva vi kan gjøre; noen litt kostbare, andre som ikke trenger å koste så veldig mye. Nå skal vi sette oss ned og finne ut hva som er riktig å gjøre i Tromsø, sier han til NRK.

Lill Tove Fredriksen er opprinnelig fra Porsanger, men har bodd i Tromsø i omlag 20 år.

– Jeg venter og ser hva dette fører med seg, sier hun til NRK om forventingene til dialogen, sier hun til NRK.

Siri K. Gaski er født og oppvokst i Tromsø. Også hun er avventende, men samtidig skeptisk.

– Jeg håper den gir resultater, men jeg har veldig liten tiltro til at den skal gjøre det. Jeg lar meg heller bli overrasket hvis det skjer noe positivt den dagen det skjer enn å store forventninger nå, sier hun til NRK.

Barn, språk og samisk møtested

«For å gjøre Tromsø til en bedre by å være samisk i», mener både Fredriksen og Gaski at det er viktig med et møtested.

– Et eget samisk hus eller treffsted er også viktig. Der kunne man både ha styrket det språklige- og sosiale miljøet, sier Lill Tove Fredriksen.

Hun mener det fortsatt er viktig å satse på barnehager og grunnskolen.

– Et godt barnehagetilbud hvor det samiske språket er levende. Det samme gjelder for grunnskolen. Nå er det jo en samisk barnehage, og en egen samisk klasse ved en av skolene i Tromsø, og det er jo svært bra, sier hun til NRK.

– Må matche behovet

Tromsø er byen i Norge hvor flest personer fra samiske distriktskommuner flytter til viser en analyse foretatt av Senter for samisk helseforskning og NIBR.

– Er det etter din mening behov for å utvide barnehage- og skoletilbudet når du vet at det kommer flere samer til byen?

– Ja, det vil det være. Vi har i dag et godt tilbud på barnehagesiden og på skolesiden, men etter hvert som behovet øker, så må vi også matche det med et bedre tilbud fra vår side. Vi har fått innspill på ting som vi bør gjøre for at tilbudet skal bli godt nok, svarer ordfører Jens Johan Hjort.

Ordføreren minner samtidig om kommunes anstrengte økonomi.

– Også innenfor dette feltet må vi foreta prioriteringer, sier han.

– Må jobbe med holdningene

Verken Fredriksen eller Gaski har opplevd det som vanskelig å være same i Tromsø.

– I utgangspunktet synes jeg ikke det er så ille å være same i Tromsø. Jeg vet ikke helt hva man skulle ha gjort for å hatt det bedre. Tromsø kommune kan selvsagt satse mer på samisk språk og kultur, men det er kanskje utopisk å tro på det, sier Siri K. Gaski til NRK.

– For min egen del så kan jeg si at jeg stort sett har hatt positive erfaringer med å være same i byen. Men jeg vet og kjenner til mennesker som har opplevd mye vondt. Både barn og unge har fått slengt dritt etter seg, og det er jo svært trist, sier Lill Tove Fredriksen.

Hun mener det må jobbes aktivt med holdninger i byen.

Politikerne må stå fram som gode eksempler. Ikke alle har framstått som det som vi opplevde gjennom debatten i fjor i forbindelse med Tromsøs søknad til det samiske språkforvaltningsområdet. Der har jo ordføreren forsøkt å rette opp noe, sier Fredriksen.

Håper sårene kan leges

Ordfører Jens Johan Hjort syns det har vært hjerteskjærende å høre hvordan barn og unge har opplevd debatten om det samiske i Tromsø.

Han håper og tror prosessene som nå er i gang, kan lege sårene. Samtidig sier han at det er vanskelig å si noe om hvordan disse kan leges.

– Det er ikke meg som har opplevd dette på kroppen, og derfor blir kanskje litt uærbødig av meg å si at vi går inn og leger det på den måten. Det er de som har opplevd dette på kroppen som må uttale seg om det, sier Hjort.

– Jeg håper virkelig at vi nå gjennom denne prosessen kan få saken på sporet. I utgangspunktet handlet denne saken for et år siden om for og imot samer, og det er en helt meningsløs problemstilling. Nå har vi kommet i et spor om hvordan vi kan gjøre det bedre i Tromsø ut fra Tromsøs behov, og det er jeg glad for. Og jeg tror og håper at vi kan lege sårene, sier ordfører Jens Johan Hjort til NRK.