I dag er det samenes nasjonaldag

Det første samiske landsmøtet ble avholdt den 6. februar 1917. Det var første gang i historien nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg.

– Lihkku beivviin!

Sametingspresident Egil Olli gratulerer samene på den store dagen. Sametingene i Norden bruker offisielt begrepet «nasjonaldag».

• Les også: «Nasjonaldag» vekker følelser

Selv feirer presidenten 6. februar i Bjerkvik, hvor det arrangeres samiske kulturdager. Her stemmer Olli i når den samiske nasjonalsagen - Sámi soga lávlla (Samefolkets sang) - framføres.

• Les også: Samefolkets sang – i god nasjonalsang-tradisjon

– Stadig flere velger å la sin samiske identitet bli synlig, er stolt over sin samiske identitet og uttrykker dette gjennom blant annet språk og bruk av kofte, sier Egil Olli.

Språk

Norge er det landet som har den største samiske befolkningen, anslagsvis rundt 40 000. I Sverige bor det 17 000, i Finland 7 500 og i Russland 2 000, ifølge løse anslag. Det finnes ingen offisielle tall - og anslagene har vært de samme i mange år.

Sametingspresidenten uthever at samene har grunn til å være stolte på 6. februar.

– Med rette har vi grunn til å være stolte, - vi bringer videre en samisk kulturarv til våre barn som vi vil de skal oppleve som meningsfull, og gir dem kunnskap om sine røtter, sier sametingspresident Egil Olli.

Viktig dag

– I dag, 6. februar, er det Samefolkets dag, og jeg ønsker å gratulere alle samer med dagen, sier statsminister Jens Stoltenberg.

.– Dette er en viktig dag for samene, en dag som markerer det samiske fellesskapet og den samiske tilhørigheten. Jeg er glad for å se at denne dagen blir markert med ulike arrangementer i store deler av landet, også der det samiske ikke er så synlig til daglig. Dette er med på å gjøre denne dagen mer spesiell for oss alle, sier sameminister Rigmor Aasrud.

• Les også: iTromsø ble til iRomssas

– Nå skal jeg spise lunsj hos sjefen! sier Linus (4). Han er spent på om Fabian Stang står i døren og ønsker velkommen i år.

I barnehagen

I landets hovedstad foregår nemlingen feiringen først på rådhuset, hvor Oslo kommune inviterer til sitt årlige arrangement med samisk smak - frokosten i bankettsalen på rådhuset. Deretter flyttes markeringen til den samiske barnehagen i byen - Cizáš (spurv).

• Se bildene fra i fjor: På offisiell frokost

Noe annet samisk senter finnes per i dag ikke.

– Kan du tenne fyr i gammen? spør barnehagebestyrer Máre Helander.

På barnehagen i et hus på nedsiden av Tøyenparken er forberedelsene til den storstilte feiringen i full gang. En barnehage fra Sinsen er på vei nedover, for å lære mer om samer.

– Vet dere hvem som har bursdag? Det er folk i fire land!

Det samiske hjertet i Oslo er del av Tøyenparken barnehage og Grünerløkka bydel. Her er samisk hovedspråk, og norsk hjelpespråk.

• Les også: Slik lager du samenes nasjonalrett

– Vi har en tilleggsfunksjon som informasjonssenter, tenker jeg. Det er en stor etterspørsel og nysgjerrighet fra ulike institusjoner, fra barnehage opp til høgskolenivå, og fra studenter og privatpersoner, sier Máre Helander mellom alle telefonene. Mange som tar kontakt sier de har søkt på samisk i Oslo - og fått barnehagen opp.

To folk i Norge

Under åpningen av Sametinget i 1997 uttalte kong Harald V at staten Norge er etablert på territoriet til to folk – samer og nordmenn.

Helander synes det er interessant at en barnehage er den eneste samiske institusjonen i hovedstaden i landet.

– Det er en spørsmålstilling jeg liker veldig godt, og som jeg også skriver i min årlige rapport til Samtinget. Det er en liten utfordring - å både skulle informere og drive en barnehage ved siden av. Hvordan skal man klare å imøtekomme alle krav? spør Helander.

• Les også: Drømmen om et samisk kulturhus

– Det ringte en skole i går og jeg tenkte - beklager. Det går ikke. Jeg har ikke kapasitet. Nå er det så mye, spesielt rundt 6. februar, men det er trykk hele året.

– Det er så mye uvitenhet og jeg elsker å informere. Men skal vi, en barnehage, gjøre det?

Hun har sendt invitiasjon til statsministeren og ikke fått svar, men beklager seg over at brevet gikk ut så sent - bare for noen uker siden. Men så ligger det kanskje ikke i hennes arbeidsinstruks å innby regjeringen hvert år.

En statssekretær fra Kunnskapsdepartementet er derimot på vei.

Ingen Oslo-kofte

Inne i lavvoen joikes en velkomstjoik. Bysamene Ester Grossmann er áhkku (bestemor), og Frode Tveterås er áddja (bestefar). De lager en lun, samisk ramme for gjestene.

– Har det utviklet seg en Oslo-kofte?

– Det har nok ikke det, sier Máre Helander:

– Her smeltes alt sammen.

Mange voksne deltar under feiringen - men ikke alle foreldre får fri - for noen røddag er 6. februar fremdeles ikke.

• Les også: Kirken i Finland ber samene om unnskyldning

Foreldrerepresentant Rune Nordal og kona jobber henholdsvis i Forsvaret og i NAV. De har begge fått velferdspermisjon. Andre i det offentlige oppgir å måtte ta avspasering for å feire dagen, fordi arbeidsgiver frykter at alle minoriteter må få fri på «sin dag».

– Absurd. Vi er et urfolk, sier Nordal.

Les også:

Inne i gammen er det litt dårlig lyd av runebomma - den magiske tromma - fordi tromma har overnattet her, og ingen har tent ved og holdt skinnet varmt, fortelles det til store barneøyne.

Barnehagen ble opprettet etter initiativ av samisk foreldregruppe med tilknytting til Oslo Sámiid Searvi - sameforeningen i Oslo, som i år også er med på feiringen i barnehagen - i februar i 1986.

Da var Susanne Hætta hjelpepleier ved Dikemark sykehus, og ble bedt om å skifte beite på grunn av personalmangel.

– Under jobbintervjuet ble sjefen forbauset over svaret på hans spørsmål om hva jeg hadde å tilby av kultur til samiske barn.

– Jeg vet ikke hva du kaller kultur, men morsmålet er samisk, og jeg har gjort alt i den samiske verden. Jeg har til og med slaktet.

Fedon-rein

– «Har du brukt kniven?» utbrøt han og stirret på meg, forteller Susanne Hætta.

– Ja, selvfølgelig, man kan ikke slakte uten. Jeg visste jobben var min. Jeg ga søren.

• Les også: – Barna skal mestre kniv

Sammen med to andre ønsket hun velkommen i et kjellerlokale nedenfor Carl Berners plass de selv hadde ryddet på siste halvdel av åtti-tallet.

Susanne Hætta er fremdeles bosatt nederst på Grünerløkka, selve samen i indre by, kaller seg en eldre samisk kvinne i Oslo og er stolt av at mange ringer henne om det samiske. Hun har hatt Fedon Lindberg til bords - med tema samisk mat.

En stor fest venter i barnehagen, som på 17. mai. Den samiske tradisjonsretten bidos putrer i gryta og det bys på is til de minste.

Flagg, bakgrunnshistorikk og ulike drakttyper har vært tema i ukesvis. Samlingsstund og pentøyparade venter - for selv ikke alle barna på en samisk barnehage har kofte.

– Det er for lite margebein i Oslo, sier Susanne Hætta.

Samenes nasjonaldag markeres landet rundt mandag.