Hopp til innhold

En million mot Belo Monte

Mer enn en million mennesker har undertegnet et skriv, der det kreves en stopp på utbyggingen av en monsterdam i Brasil.

Belo Monte demonstrasjon

17. desember marsjerte demonstranter i Sao Paulo for å vise sin motstand mot Belo Monte-utbyggingen.

Foto: Lunae Parracho / Afp

En delegasjon bestående av brasilianske kjendiser leverte skrivet, som er undertegnet av 1,3 millioner mennesker, til president Dilma Rousseff.

I skrivet kreves det atter en gang umiddelbar stans av den kontroversielle Belo Monte-utbyggingen, opplyser Forbes Magazine .

Belo Monte-dammen vil bli den tredje største i verden hvis den blir bygget. Dammen vil få en produksjonskapasitet på rundt 11.200 megawatt. Bare «Three Gorges Dam» i Kina (22.000 megawatt) og Brasil egen «Itaipu dam» (14.000 megawatt) er større.

Utbyggerne vant i retten

Urfolk og miljøaktivister har i mer enn 20 år kjempet mot Belo Monte-planene fordi de frykter for konsekvensene både for opptil 40.000 innbyggere som blir berørt og for miljøet langs Xingu-vassdraget.

Saken har i flere år gått ut og inn av det brasilianske rettssystemet. I september i år beordret en føderal domstol stans i utbyggingen av det omstridte vannkraftverket i Amazonas. Domstolen begrunnet sin beslutning med at «hensynet til lokale fiskere må gå foran».

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Belo Monte

Dommeren omgjorde sitt eget vedtak angående Belo Monte etter tre måneder.

Foto: Lunae Parracho / Afp

Denne beslutningen ble anket av utbyggerne «Norte Energia». 16. desember omgjorde dommer Carlos Martins domstolsvedtaket, der det ble slått fast at ikke noe arbeid som forstyrret den naturlige flyten av Xingu-elva skulle stanses.

Dommeren forklarer sin beslutning med at utbyggeren senere klart å bevise at arbeidet ikke ville være til skade for de lokale fiskerne, melder BBC .

Det var dommer Martins som opprinnelig krevde umiddelbar stans i arbeidet. Da argumenterte han med at utbyggingen ville være til skade for fiskestammen og urfolksfamilier som lever av fiske.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK