Hopp til innhold

Stanser Belo Monte-utbyggingen

En føderal domstol i Brasil har nå beordret stans i byggingen av det omstridte vannkraftverket i Amazonas.

Belo Monte, demonstrasjon 20.08.2011

En kvinne som holder en plakat til støtte for Xingu-vassdraget under en demonstrasjon 20. august.

Foto: YASUYOSHI CHIBA / Afp

Barn bader i Xingu elva i Brasil.

Ved elvebredden av Xingu bor urfolket Kayapo. Men her vil også myndighetene bygge verdens tredje største vannkraftverk. Nå er byggingen stanset - foreløpig.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Domstolen begrunner stansen med at «hensynet til lokale fiskere må gå foran», skriver nyhetsbyrået AFP.

Norte Energia får dermed ikke gjøre noe som kan «forstyrre den naturlige vannføringen i elva Xingu og dermed ødelegge fiskebestandene og ramme lokale urfolksfiskere», kunngjorde dommer Carlos Eduardo Castro Martin i går.

Kraftselskapet må dermed stanse byggingen av den omstridte demningen Belo Monte i Xingu-vassdraget, som er det tradisjonelle leveområdet til Kayapo-folket .

– Urfolk blir ikke påvirket

Xingu-elva der Belo Monte-dammen skal bygges

Her vil Brasil lage verdens tredje største demning.

Foto: RICARDO MORAES / Reuters

Vannkraftprosjektet har vært et viktig element i Brasils satsing på økt kraftproduksjon innenlands, og demningen ville blitt verdens tredje største.

Kostnadene er beregnet til svimlende 11 milliarder amerikanske dollar.

Regeringen i Brasil argumenterer med at demningen er nødvendig for å møte landets økende energibehov og for å kunne få en sterkere økonomisk vekst, noe som vil heve levestandarden til brasilianerne.

Regjeringen har hele tiden sagt at de vil holde de miljømessige og sosiale konsekvensene av byggingen på et minimumsnivå, og har forsikret at de tradisjonelle bostedene til urfolk ikke vil bli påvirket av demningen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Belo Monte, demonstrasjon 20.08.2011

Det har vært massive protester fra urfolket. Her fra en demonstrasjon i Sao Paolo 20. august.

Foto: YASUYOSHI CHIBA / Afp

Tvinges vekk fra elva

Motstanderne av vannkraftprosjektet hevder at demningen vil ødelegge livsgrunnlaget til urbefolkningen langs elva. Flere titusener av mennesker vil bli tvunget til å flytte vekk fra sine tradisjonelle bosetningsområder som en direkte konsekvens av utbyggingen.

Urfolk i området har demonstrert og protestert kraftig mot planene om gigantanlegget i mange år, og gir ikke opp kampen om å bevare elva. Flere av stammelederne har uttalt at de er villige til å gå til krig mot regjeringen .

Arnold Schwarzenegger, Raoni og James Cameron

Arnold Schwarzenegger, urfolkshøvding Raoni og James Cameron.

Foto: Antonio Bonsorte / Afp

Det er motstand mot Belo Monte også i det internasjonale samfunnet. Både miljøaktivister og kjendiser har engasjert seg. Blant kjendisene som støtter urbefolkningen i Amazonas finner man store navn som Avatar-regissør James Cameron, rockeartist Sting, og skuespiller og politiker Arnold Schwarzenegger.

Også i det samiske samfunnet har man engasjert seg i saken.

Sametingspresident Egil Olli besøkte urfolket i Amazonas sammen med stortingspresident Dag Terje Andersen i fjor. Like etter lovte Olli å ta saken med til FNs permanente urfolksforum .

Gav klarsignal i sommer

I juni i år sa den brasilianske regjeringen et endelig ja til utbyggingen av Belo Monte. En lisens ble utformet og det ble påbegynt et arbeid med å rydde skog for å tilrettelegge for bygging.

Regjeringen hørte dermed ikke på den inter-amerikanske kommisjonen for menneskerettigheter (Inter-American Commission on Human Rights - IACHR) som i april i år ba landet om å stoppe prosessen.

Kommisjonen anmodet så regjeringen på det sterkeste om å beskytte urfolket langs Xingu-vassdraget, men til ingen nytte.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK