Hopp til innhold

Sparekniven kvesses i Karasjok

Karasjok kulturhus selges, kommunale stillinger kuttes eller reduseres, og de folkevalgte må finne seg i egensmurt nistepakke.

Karasjok formannskap

Deler av denne gjengen, blant annet bestående av rådmann Hilda Vuolab (nr to f.v.) og ordfører Anne Toril Eriksen Balto (midten), satt i et halvt døgn og jobbet med forslag til Karasjok kommunes videre økonomi. Nå er forslagene offentliggjort.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Slik vil realiteten bli, hvis formannskapet i Karasjok får gjennom sine forslag til budsjett og økonomiplan for neste og kommende år.

Du finner alle kutt- og investeringsforslag for neste og kommende år, helt nederst i saken (lenke til fil).

Det foreslås også å selge ti utleieboliger, kutte politikergodtgjørelser, og kutte stillinger som hører under sentraladministrasjonen og vaktmestertjenesten.

Formannskapet har imidlertig ikke lagt inn forslag til innføring av eiendomsskatt i Karasjok kommune.

Det foreslås derimot å beholde, eller iverksette nye tiltak, i forhold til blant annet Krisesenteret, skolehelsesøstertjenesten og hjelpepleierstillinger.

Halvt døgns formannskapsmøte

Anne Toril Eriksen Balto

En dypt konsentrert Karasjok-ordfører på formannskapsmøtet, som varte i rundt 12 timer.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Formannskapsmøtet hvor forslagene til neste års kommunebudsjett og økonomiplan for flere kommende år ble utformet, varte nærmere et halvt døgn – omtrent til midnatt.

Det var ikke uventet at det ville bli krevende for formannskapet i Karasjok, og berge den temmelig skakkjørte kommuneøkonomien.

Fylkesmannens «ROBEK-spøkelse» henger over rådhuset

Rådgiver i kommuneøkonomi hos Fylkesmannen i Finnmark, Espen Larsen.

Rådgiver i kommuneøkonomi hos Fylkesmannen i Finnmark, Espen Larsen.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Kommunen må gjennomføre innsparinger på 15 millioner kroner for å unngå å havne under fylkesmannens administrasjon – den såkalte ROBEK-lista.

– Nå er ikke Karasjok i ROBEK ennå, men det forventer vi skal skje, sa fylkesmannens representant, Espen Larsen, da han besøkte formannskapsmøtet i Karasjok.

Det er kommuneregnskapet for 2010 som ennå ikke er vedtatt, som med stor sannsynlighet vil bli utslagsgivende for om kommunen havner under fylkesmannens "økonomi-arrest", ifølge Larsen.

– Det kommer til å bli tøffe tak, kommenterer Larsen.

Under kan du høre utdypninger og konsekvenser omkring ROBEK, fra fageksperter på kommuneøkonomi:

Hør rådgiver i kommuneøkonomi, Espen Larsen, hos Fylkesmannen i Finnmark:

Karasjok kommune har også hyrt inn konsulenthjelp, i håp om å berge kommuneøkonomien.

Seniorrådgiver Dan Lorentzen, Bedriftskompetanse

Seniorrådgiver Dan Lorentzen fra Bedriftskompetanse, rådgir formannskapet i Karasjok om kommuneøkonomien.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Hør Seniorrådgiver Dan Lorentzen fra Bedriftskompetanse:

Førjulsinnsatts fra kommunestyret

Kommunestyret i Karasjok skal behandle forslagene fra formannskapet, i midten av desember.

Da ventes det tunge og iherdige drakamper mellom politikerne, om de økonomiske prioriteringene.

Her er Karasjok kommunes formannskap sitt forslag til kutt og investeringer. NRK Sápmi har forkortet og endret utsnittet til en viss grad, for å øke lesbarheten (klikk på lenke nedenunder):

Kutt- og investeringsliste - formannskapsforslag.

Ønsker du å lese det hele og uredigerte budsjett- og økonomiplanforslaget fra Karasjok kommunes formannskap, finner du det her (klikk på lenke nedenunder):

Forslag til handlingsplan med budsjett og økonomiplan, Karasjok kommune.

Her kan du høre formannskapsmedlem, Sissel Gaup (Karasjoklista), kommentere det krevende møtet som varte til midnatt, og fortelle om noen av kuttene og forslagene som da ble foreslått (på samisk):

Korte nyheter

  • – Duohtavuohta lea justa dego filmmas «Suoládeapmi»

    Länstidningen Östersund njunuščálli, Liss Jonasson, cuiggoda otná áviissas vašširihkkosiid sápmelaččaid vuostá.

    – Duohtavuohta lea justa dego «Suoládeapmi»-filmmas - vašširihkkasiid ferte vuostálastit buorebut, čállá Jonasson.

    Njunuščálli vuolggasadji lea Netflix-filmen «Suoládeapmi», gos váldoolmmoš Elsa mánnán oaidná go bahádahkkit goddet bearraša misiid.

    Dát vašširihkus šaddá sutnje trauman bajásšattadettiin,

    – Duohtavuohta lea dego «Suoládeapmi»-filmmas. Dat duođaštuvvo raporttas vašširihkkosiin sámiid vuostá. Raporta almmuhii Brottsförebyggande rådet, Brå, gieskat. Raporta addá sevdnjes muhto duohta gova das man viiddis ja duođalaš vašši šámiid vuostá duohtavuođas lea, čállá Jonasson.

    Son oaivvilda, ahte dat mii boahtá ovdan kártemis lea ilgat.

    Vašširihkkosat dáhpáhuvvet dadjat buot birrasiin gos sámit leat - skuvllas, bargosajis, gilážis, neahtas. Vaši roavisvuohta sáhttá leat máŋggalágán. Sáhttá lea cielaheamis gitta njuolgga goddináitagiidda. Sabotáša ja veahkaváldi bohccuid vuostá maid dáhpáhuvvá.

    Govas lea Simon Issát Marainen, gii neavttaša Olle.

    Les på norsk

    Scene fra Netflix-filmen Stjålet, Suoládeapmi, Stolen, Stöld
    Foto: Netflix
  • – Virkeligheten er akkurat som i filmen «Stjålet»

    Lederskribenten i Länstidningen Östersund, Liss Jonasson, tar i dagens avis et oppgjør med hatkriminalitet mot samene.

    – Virkeligheten er akkurat som i «Stålet» – hatkriminalitet må bekjempes bedre, skriver Jonasson.

    Skribenten tar sitt utgangspunkt i Netflix-filmen «Stålet», der hovedfiguren Elsa som barn er vitne til at noen dreper familiens reinkalver.

    Denne hatkriminaliteten blir som en traume i hele hennes oppvekst.

    – At virkeligheten er akkurat som i «Stjålet» bekreftes også i en rapport om hatkriminalitet mot samer. Rapporten ble nylig offentliggjort av Brottsförebyggande rådet, Brå. Rapporten gir en dyster men riktig bilde av hvor omfattende og alvorlig hatet mot samene faktisk er, skriver Jonasson.

    Hun mener at det som kommer frem i karteggningen er nedslående.

    Hatkriminalitet forekommer i mer eller mindre samtlige miljøer der samer befinner seg – i skolen, på arbetsplassen, på bygda, på nettet. Hatet varierer i grovhet, fra rasistiske tilrop til direkte dødstrusler, sabotasje og vold mot reinsdyr.

    På bildet er Elsa som voksen, spilt av Elin Oskal.

    Loga sámegillii

    Elin Oskal, Suoládeapmi, Stjålet, Stolen, Stöld
    Foto: Netflix
  • Har fått spørsmål om det er hodeskallemålinger det dreier seg om: – Det gjør det altså ikke

    Helse- og levekårsundersøkelsen Saminor er i gang med tredje forskningsrunde, og Saminor 3 har til nå hatt undersøkelser i 16 kommuner i sørsamisk område.

    Noe som er helt nytt er at de har tatt historiske traumer med i undersøkelsen.

    Faglig leder og overlege i Saminor Ann Ragnhild Broderstad fortalte til kommunestyret i Hamarøy i går at historiske hendelser blir et langsgående traume både over tid og generasjoner, og nevnte verdenskrig og fornorskning.

    Broderstad fortalte også at folk har spurt om det er hodeskallemålinger undersøkelsen deres dreier seg om.

    – Og hodeskallemålingen lever veldig sentralt i den kollektive hukommelsen. Og vi får spørsmål om det her. Det har vi fått i i de kommunene vi har vært inne i de sørsamiske områdene, vi har også møtt det allerede i Hamarøy. Dette husker folk, og de lurer på om det er det det fremdeles dreier seg om. Det gjør det altså ikke, sa Broderstad.

    – Noe annet som er sentralt i det her, det er andre verdenskrig. Andre verdenskrig er et taust tema i nord. Og dere har jo grenselosesaka som har vært ei skammens sak i Hamarøy og Tysfjord, og som er veldig sentralt i befolkninga ennå, sa Broderstad.

    Saminor 3 er nå i Hamarøy kommune og Kjøpsvik i Narvik kommune å tilbyr gratis helsesjekk til alle mellom 40 og 79 år.

    Les mer her om Saminor-undersøkelsen her:

    Håper ny forskning kan fortelle hvordan fornorskinga påvirker folk i dag.

    Se mer her:

    Skal undersøke konsekvensene av fornorskningen.

    Ann Ragnhild Broderstad.