Hopp til innhold

Dramatiske kutt i «Samenes hovedstad»

Barn, syke og eldre rammes hardest. Karasjok starter den økonomiske hestekuren.

Toget går innom Karasjok gamle kirke

Bildet er fra feiringen av 17. mai i Karasjok for noen år siden.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

  • Foreldre må forberede seg på maksimale barnehagesatser, men tilbudet i barnehagene reduseres samtidig.
  • I helse- og omsorgssektoren som fra før av svært presset, foreslås det omfattende reduksjoner i tjenestetilbudet.
  • Innen kultur- og næring fører kuttene blant annet til svekkelse av reiselivsnæringen.

Kommunen (ekstern lenke) definerer seg selv som «samenes hovedstad». Nå skal politikerne for alvor i gang med behandlingen av neste års budsjett. Avdelingene har fått i oppdrag å foreslå reduksjoner. Nå foreligger kuttlista.

Må slite med gammelt underskudd

Hilda Vuolab

Rådmann Hilda Vuolab.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

I sommer ble det kjent at kommunen ville få et underskudd på 21 millioner kr . I tillegg hang underskuddene fra de foregående årene fortsatt med, og dermed er det samlede underskuddet på omlag 25 millioner kr.

Dette underskuddet skal nedbetales i løpet av de fire kommende årene: 6,3 millioner kr går med til dette hvert år.

Etter at pengene som Karasjok kommune har til disposisjon neste år er fordelt, mangler det fortsatt 20 millioner kr. Derfor har avdelingene vært nødt til å utarbeide kuttlister.

– Alle kutt vil gi konsekvenser

Anne Toril Eriksen Balto

Ordfører Anne Toril Eriksen Balto.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ordfører Anne Toril Eriksen Balto (Sp) innrømmer at kuttforslagene er dramatiske. Hun sier utfordringen nå blir å gi et best mulig tilbud til innbyggerne.

– Alle kutt vil ha konsekvenser; noen større og noen mindre, sier hun til NRK.

Eriksen Balto sier at man tar sikte på å gi forsvarlige tjenester selv om kuttene er omfattende.

– Vi har hatt et for høyt driftsnivå tidligere, og det gjelder hele kommunen. Inntektene har vært budsjettert for høyt i forhold til rammene, sier hun.

Korte nyheter

  • Nammaduvvon dieđainstituhtaid searvvi ságadoallin

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi lea válljen Pirita Näkkäläjärvi ságadoallin čuovvovaš golmma jagi badjái.

    Näkkäläjärvi doaibmá dálá dilis Sámedikki ságadoallin ja lea maiddái nákkosgirjedutki.

    Näkkäläjärvi lea leamaš Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvvi stivrra várrelahttun jagi 2023 rájes, dieđiha Yle Sápmi.

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi earret eará nanne instituhtaid doaibman vejolašvuođaid ja lasiha ipmárdusa instituhtaid doaimmaid váikkuheamis.

    Suoma Sámedikke presideanta Pirita Näkkäläjärvi.
    Foto: Suoma Sámediggi
  • FeFo lea almmuhan dieđuid Finnmárkku ealgabivddu birrra

    Alimusriekti ii vel leat cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Nu lea ge ain eahpečielggas galgá go dušše Finnmárkkuopmodat (FeFo) hálddašit ealgabivddu Finnmárkkus, vai gártá go juogadit dán barggu Kárášjoga gieldda ássiin.

    FeFo lea otne almmuhan ahte sii dat goit ráhkkanit ealgabivdoválaid juohkimii, go dál lea juo miessemánnu.

    Dán jagáš ealgabivddu almmuheapmi lea maŋiduvvon vuorddedettiin duomu Kárášjoga áššis, muhto mii leat gergosat almmuhit bivddu nu jođánit go duopmu lea celkon, čállá FeFo.

    FeFo:s lea buorre jáhku ahte duopmu boahtá miessemánu mielde. Seammás eai loga sáhttit vuordit almmuhemiin, jus duopmu ádjána vel eanet.

    Danne lea FeFo mearridan ahte maŋimusat miessemánu 27. beaivvi goit almmuhit bivddu, ja ealgaválaid ohcanáigemearri gártá de geassemánu 6.beaivvi.

    Ealgaválaid vuorbádeapmi gárttašii de geassemánu gaskamuttus.

    Jos duopmu boahtá árabut, de sirdašuvvá maid ohcanáigemearri, čállá FeFo.

    Ođđajagimánus dat almmuhii FeFo ahte sii eai dán jagi almmut ealgabivddu, ovdalgo Alimusriekti lea cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Dát eaddudii olu olbmuid.

    En elgokse ble felt i karasjok under elgjakten 2019 av Lemet Johanas Nystad
    Foto: Lemet Johanas Nystad
  • Cuoŋománus ii leat Davvi-Norggas leamaš 33 jahkái nu buolaš go dán jagi

    – Čoavddatmohkis Kárášjogas mihtidedje - 32,9 gráda cuoŋománu 5. beaivve. Nie buolaš ii leat 33 jahkái leamaš cuoŋománus Norggas.

    Nu muitala Meteorologálaš instituhta dálkkádatdutki Jostein Malmen NRK:i.

    Mannan mánus ledje 17 nu gohčoduvvon buolašolahusa Norggas, ja eanemus buolaš lei Finnmárkkus.

    Golggotmánu rájes diibmá leat dálkkádatdutkit oaidnán ahte Norggas ja Skandinávias eanaš lea leamaš čoaskásat dálkkit go dábálaččat. Eurohpás muđuid lea ges leamaš nuppe láhkai. Doppe lea leamaš lieggasat dálki go ovddit jagiid.

    Karasjok
    Foto: Nils John Porsanger / NRK