Hopp til innhold

Urfolk måtte avslutte okkupasjonen

Hundrevis av protesterende urfolk og miljøaktivister måtte avslutte okkupasjonen sin av anleggsområdet til Belo Monte-demningen.

Belo Monte, protest

Arkivbilde fra en urfolksprotest mot Belo Monte i Sao Paolo denne sommeren.

Foto: YASUYOSHI CHIBA / Afp

Renato Santana i Indian Missionary Council opplyser at mer enn 600 indianere, fiskere og miljøvernere fredlig forlot anleggsområdet etter at en domstol ga ordre om at demonstrantene skulle fjerne seg fra området.

Demonstrantene startet okkupasjonen av anleggsområdet på torsdag morgen og kravet deres var at arbeidet med verdens tredje største damprosjekt skulle stoppes. Da sa demonstrantene at de ville bli i området til damprosjektet var stoppet.

– Gjorde ikke noe skadeverk

En talsperson for Norte Energia Consortium, som bygger dammen, bekrefter at okkupasjonen er avsluttet. Andressa Lanzellotti sier at demonstrantene ikke har gjort noe skadeverk og at arbeidet med dammen nå er gjenopptatt.

Byggeprosjektet er kostnadsberegnet til 11 milliarder amerikanske dollar og vil bli verdens tredje største demning. Dammen bygges i Xingu-elven i Amazonas.

The Inter-American Commission on Human Rights og andre kritikere advarer mot at flere tusener mennesker tilhørende urfolksgrupper vil bli å flytte fra sitt bosetningsområde på grunn av demingen.

Kommisjonen påpeker også at Brasils regjering skulle ha konsultert med urfolksgruppene og andre og å gi dem adgang til rapporter om hvordan innvirkning damprosjektet har på miljøet, opplyser huffingtonpost.com .

– Dette er et nytt trinn i den 20 år lange kampen indianerne i Xingu-området har ført mot Belo Monte-utbyggingen. Indianerne har ikke blitt konsultert på en seriøs måte. Okkupasjonen er et nytt forsøk på å bli hørt, etter å ha blitt overhørt i alle forsøk på protester, sa daglig leder i Regnskogfondet Lars Løvold til Regnskogfondets hjemmeside på fredag.

Belo Monte, protest

Torsdag morgen startet okkupasjonen av Belo Monte.

Foto: Rebecca SOMMER / Afp

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK