Hopp til innhold

Indianere okkuperer Belo Monte

Flere hundre indianere, bønder, fiskere og aktivister okkuperte i går området der det gigantiske demningsprosjektet Belo Monte er i ferd med å bygges. De planlegger å bli værende inntil prosjektet er avlyst.

Belo Monte, protest

Urfolkene motarbeider byggingen av det som vil bli verdens tredje største demning.

Foto: Rebecca SOMMER / Afp

Demonstrantene har også blokkert en motorvei som går gjennom området.

– Dette er et nytt trinn i den 20 år lange kampen indianerne i Xingu-området har ført mot Belo Monte-utbyggingen. Indianerne har ikke blitt konsultert på en seriøs måte. Okkupasjonen er et nytt forsøk på å bli hørt, etter å ha blitt overhørt i alle forsøk på protester, sier daglig leder i Regnskogfondet Lars Løvold til Regnskogfondets hjemmeside .

Paralleller med kampen mot Alta-utbyggingen

Regnskogfondet har fulgt situasjonen siden starten.

– Regnskogfondet mener det er helt tydelig at de brasilianske myndighetene har brutt alle normale prosedyrer når de har gitt tillatelse til at dette prosjektet settes i gang. Vi har lenge undret oss over framgangsmåten til myndighetene, sier Løvold.

Akkurat som skjedde under den store mobiliseringen i Alta her i Norge, forhindrer demonstrantene fra Xingu byggearbeidet og tiltrekker seg enorm oppmerksomhet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Belo Monte, protest

En gruppe urfolk danser ved innfartsåren til Belo Monte-demningen.

Foto: HANDOUT / Reuters

– Oppmerksomheten denne aksjonen får setter myndighetene i et vanskelig dilemma – de vil ikke komme godt ut av det dersom de bruker militær- eller politimakt til å fjerne de ikke-voldelige demonstrantene som stort sett består av urfolk, lokale fiskere og småbønder, sier Løvold.

The Indian Missionary Council (Cimi), en organisasjon støttet av den katolske kirken, forklarer i en uttalelse gjengitt av BBC hvorfor urfolkene har gått til det skrittet å okkupere Belo Monte:

«Siden regjeringen ikke respekterer oss, okkuperer vi nå anleggsområdet og blokkerer inngangen til motorveien Transamazon.»

Belo Monte, protest

Urfolk og miljøaktivister har i 20 år stått side om side i kampen mot Belo Monte.

Foto: NACHO DOCE / Reuters

Den Inter-Amerikanske menneskerettskommisjonen (IACHR) har bedt om en forklaring på hvorfor den brasilianske regjeringen ikke sikret urfolkenes rettigheter i forkant av utbyggingen. Ifølge Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), har den brasilianske regjeringen en plikt til å informere og konsultere urfolk som vil bli berørt av demningen før bygging.

– Vi krever bare hva grunnloven allerede skal sikre oss: Våre rettigheter. Våre forfedre kjempet slik at vi kan være her nå. Mange dokumenter har blitt skrevet, og møter funnet sted, men ingenting har forandret seg. Maskinene fortsetter å komme for å ødelegge regionen vår, sier Juma Xipaia, en indianerleder fra Xingu til organisasjonen Amazon Watch.

Den brasilianske regjeringen nektet i går å delta på en lukket høring sammenkalt av IAHCR. Høringen skulle fremme dialog og diskutere mangelen på beskyttelse av urfolk som er truet av Belo Monte.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.