Hopp til innhold

Varsler sterke begrensninger

Eks-lensmann ser frem til å forvalte Europas beste lakseførende vassdrag. Nå varsler han sterke begrensninger. – Alle må ta ansvar.

Elvebåter på Tanaelva

FÅR LOKAL STYRING: Heretter skal lokale fiskere selv forvalte Europas viktigste laksevassdrag.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Helge Samuelsen, Tana

EKS-LENSMANN OVERTAR STYRINGA: – Jeg ser frem til oppdraget, sier Helge Samuelsen.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

– En krevende jobb. Men samtidig en interessant og viktig jobb, sier historiens første leder i Tanavassdragets fiskeforvaltning , Helge Samuelsen.

Som eneste vassdrag i landet har Tanavassdraget til nå vært styrt av staten gjennom fylkesmannen i Finnmark.

Men 29. mars i år ble vassdraget offisielt overlevert til lokalstyring på norsk side. Det skal heretter forvaltes av et nytt forvaltningsorgan - Tananavassdragets fiskeforvaltning.

Oppgaver som tilrettelegging av fisket, fiskeoppsyn, fangstrapportering og salg av fiskekort overføres fra statlige myndigheter til det lokale forvaltningsorganet.

– De viktigste oppgavene vil være å organisere fisket, sørge for tilstrekkelig fiskeoppsyn og forvalte inntektene fra salg av fiskekort, forklarer Samuelsen.

Tatt jobben med hjem

Han stiller ikke opp helt uten erfaring. For da han jobbet som lensmann i Tana, var det han som administrerte fiskekortsalget og oppsynstjenesten i Tanavassdraget.

Jari Suomenrinne og Vasi Vesola, Nuorgam i Finland, med en laks på 7,02 kilo tatt i Tanaelva

Tanalaks

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Men også i spørsmålet om fiskeretten hadde den tidligere lensmannen et ord med i laget. Det var nemlig politimesteren som utstedte laksebrev, dvs. bevis for retten til å bruke garnredskaper i fisket.

Lensmannen hadde også myndighet til å fastsette grense mellom elv og innsjø, djupålens midtlinje, og godkjente kastenotplasser og grenser for de områdene der drivgarnsfisket kan utøves. Alle disse oppgavene er nå overført til Tanavassdragets fiskeforvaltning.

– Nå har jeg det som hobby det som jeg tidligere fikk betalt av staten for å gjøre, ler pensjonisten Samuelsen.

Lover bedre kommunikasjon

– Forskjellen mellom det tidligere og det nye forvaltningsorganet, er at nå har fiskerne og folket selv i Tanadalen valgt de som skal forvalte elva. Slik sett har vi bedre kontakt med de fiskeberettigede enn tidligere da embetsverket bestemte, forklarer Samuelsen.

Etter at den nye loven trådte i kraft, så har også lokale stangfiskere i Karasjok og Tana en lovfestet fiskerett. Tidligere var det bare garnfiskere som hadde denne lovbeskyttelsen.

Når flere blir medeiere av elva, tror eks-lensmannen at de vil føle større ansvar for elvas ve og vel enn tidligere.

Etterlyser optmisme

Einar Trosten, Tana

ETTERLYSER OPTIMISME: Garnfisker Einar Trosten håper på at det nye forvaltningsorganet lytter til lokale fiskere.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Einar Trosten fra Holmesund er rettighetshaver i Tanavassdraget, og har siden barnsben fisket med garn i elva. Han synes det er bra at de endelig har fått lokalt forvaltningsorgan.

HØR EINAR TROSTEN PÅ SAMISK:

– Tidligere forvaltere var kun opptatt av å begrense lokalbefolkningens fiske til fordel for turistfiske. Med Helge Samuelsen på rattet, tror jeg det blir annerledes. Det er ingen krise. Nå må vi få tilbake optimismen igjen. Det er nok fisk i Tanaelva, mener Trosten.

– Tung bør å bære

Men han tar feil. Også de nye forvaltere synes at alle, også garnsfiskere, må begrense sitt fiske.

– All forskning viser at laksebestanden i Tanavassdraget et truet. Jeg har ikke sett en eneste forskningsrapport som sier det motsatte. Slik sett har vi ei tung bør å bære med, sier Samuelsen.

Han mener at det er i alles interesse å snu denne utviklingen, og arbeide for at det igjen blir bærekraftige laksestammer i alle deler av vassdraget.

– Det vil alle tjene på.

Håper på frivillighet

– Men begrensningene kan ikke bli så store at lokalbefolkningen ikke skal kunne utøve sitt fiske.

Etter gjeldende overenskomst mellom Norge og Finland, kan fiske i Tanavassdraget nå foregå fra 20. mai til 31. august. Samuelsen vil utsette fiskestart med en uke, og avslutte fisket tidligere i august.

– Når de fiskeberettigede ser at dette etter hvert gir en gevinst, så tror jeg at innskrenkingene også vil kunne skje frivillig.

Helge Samuelsen representerer "Laksebreveiere i Tanavassdraget". Foreningen har tidligere hardnakket nektet å begrense sitt fiske dersom turistfisket ikke blir innskrenket. Men Samuelsen synes ikke det er riktig å ta et slikt utgangspunkt.

– Nei, jeg ser ingen grunn til at garnfiskere ikke skal kunne begrense sitt fiske før en annen gruppe har gjort det. Det her må kunne samkjøres.

Møter lokal motstand

Men Samuelsen innser at han har et problem. Jo lenger ned man kommer i Tanadalen, jo færre laksebreveiere er det som deler synet om at laksebestandene i vassdraget er truet. Uviljen mot begrensninger er størst på finsk side.

HØR PETTERI VALLE PÅ SAMISK:

– Det er tull å hevde at tanalaksen er i ferd med å dø ut. Dette er forskernes lek med tall, mener laksefisker og hytteeier på finsk side, Petteri Valle.

Petteri Valle

TURISTFISKE GIR INNTEKTER: Petteri Valle leier ut båter til turister

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

– Laksebestanden i Tanavassdraget har alltid vært utsatt for svingninger. Det er ikke sjeldent at elva har vært så tom av laks, at vi og våre forfedre, har måttet ty til fjellvannsfiske for å få matauke i huset. Men hver gang har laksen kommet tilbake, forklarer Valle.

Han mener at forskerne burde lære av erfaringer som lokale fiskere har, og ikke bare la registrerte fangstoppgaver være det instrumentet som forteller hvor frisk elva er.

– Forskerne "glemmer" at det er stadig færre som fisker med garn i elva. Og de fleste fisker i bare noen få uker. Da blir jo fangstoppgavene deretter, og kan ikke sammenlignes med tidligere fiske da garnfiskere fisket hele sesongen, mener Valle.

– Kroken på døra

Han livnærer seg av turister, og eier Lomakylä Valle campingplass i Utsjok. Her leier han ut både hytter og båter til fiskeinteresserte turister.

Dersom turistfisket blir begrenset slik finske og norske regionale myndigheter vil det, frykter han det verste.

– Da er det kroken på døra.

Møter lite forståelse.

Nå håper han større forståelse fra det lokale forvaltningsorganet. Men her møter han lite forståelse.

– Jeg innser at vi har en stor utfordring i forhold til lokalbefolkningen, spesielt på finske side av Tanadalen, svarer Samuelsen.

Men han er villig å gå helt til departements- og regjeringsnivå for å få gjennomslag for innskrenkinger.

– Kommende høst starter Finland og Norge forhandlinger om ny overenskomst for fiskeregler i Tanaelva. Tanavassdragets fiskeforvaltning vil være part i disse forhandlinger, noe som vi ser frem til.

LES OGSÅ:

Finsk uvilje kan utrydde laksen i Tanavassdraget

Nå starter arbeidet med å redde Tanalaksen

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK