Hopp til innhold

Tonnevis med kjøtt på lager

Slakteriene i nord sliter med å få unna reinkjøtt. Forbrukerne velger billigere kjøtt, hevder slakterieier.

Aage Pedersen AS slakteri

Thor Aage Pedersen (t.h.) har mye kjøtt på lager.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Vi har betydelig mer enn normalt på lager, sier Thor Aage Pedersen.

Han er eier og styreleder i Norges største reinslakter ; Aage Pedersen AS i Tana. Slakteriet kjøper mellom 20.000 og 35.000 rein årlig.

Velger billigere

Ifølge Pedersen er det mange årsaker til fulle lagre. Han trekker fram et høyt prisnivå og konsekvensen av finanskrisen.

– Restaurantene velger en del billigere alternativer enn rein. Prisen på reinkjøtt gikk kanskje for fort opp, mens på de andre dyreslagene så gikk den betydelig ned etter finansprisen, sier han.

Lederen i Norske Reindriftssamers Landsforbund, Nils Henrik Sara, avviser at reinkjøtt er for dyrt .

83.000 rein slaktet

Planen var at det i fjor høst skulle slaktes omlag 80.000 rein.

Foreløpige tall fra Reindriftsforvaltningen viser at det ble slaktet totalt 83.000 rein i hele landet sesongen 2009/2010. Dette er nesthøyest slaktetall det siste tiåret.

I Øst-Finnmark ble det slaktet 31.600, mens i Vest-Finnmark ble det slaktet 30.346 rein.

– Ikke nytt med svikt

Thor Aage Pedersen sier det sannsynligvis vil bli lettere å få solgt kjøttet dersom prisene går noe ned.

Reineierne fikk omlag 65 kr pr. kilo. Denne prisen mangedobles til forbruker.

At det er vanskelig å få avsetning på reinkjøtt er ikke nytt for Pedersen.

– Det er ikke nytt for oss i bransjen at det er svikt i reinkjøttmarkedet, sier han.

Kan ikke slakte så mye

Daglig leder ved MT-slakt i Kautokeino, Mikkel Triumf opplyser at han har omlag 20-30 tonn på lager etter siste slaktesesong.

Full reinkjøttlager hos MT-Slakt, viser slakterileder Mikkel Triumf.

Mikkel Triumf hadde fulle lagre allerede i vinter. Fortsatt har han mye kjøtt på lager.

Foto: Åse Pulk / NRK

Han mener det er nødvendig med en større markedsføringskampanje for å få solgt dette kjøttet. Dersom Triumf ikke får ut lagerkjøttet, kan dette få konsekvenser for kommende slaktesesong.

– Jeg kan ikke ta inn like mye til slakting dersom jeg fortsatt har så mye på lager, men jeg håper selvsagt at det kommer en løsning, sier han.

Også Thor Aage Pedersen er bekymret for kommende sesong på grunn av avsetningsvanskene.

– Det kan få konsekvenser selv om det er for tidlig å si noe. Har vi for mye på lager så har vi verken kapital eller plass på lagrene, sier Pedersen.

Korte nyheter

  • Dielddanuoris ođđa sátnejođiheaddji

    Vuosaárgga váljejuvvui sápmelaš Dielddanuori sátnejođiheaddjin njealjji mánnui, Dielddanuoris Mátta-Romssas, go sátne­jođiheaddjii ii sáhte doaibmat sátnejođiheaddjin go seammás lea fága­ovddas­vástideaddjiin el-fidnodagas.

    Dielddanuori sátne­jođiheaddji Robin Ridderseth lea miesse­mánu 6. beaivves gitta čakčamánu 4. beaivve rádjai sátne­jođiheaddji ámmáha virgelobis. Duogáš dása lea go El bearrái­geahčču ii dohkket ahte son ollesáigge bárggus sátne­jođiheaddji, seammás go son lea fága ovddas­vástideaddji elektrihkkár­fitnodagas.

    Ridderseth lohká iežaset dál ohcat earáid fága­ovddas­vástideaddji bargui, muhto lohká váttisin gávdnat olbmuid dákkár bargui.

    Gielddaid oktasašlihttu, KS lea maid geahčadeamen rihkku go El-bearráigeahčču mearrádus olbmoš­vuoigat­vuođaid go Ridderseth ii beasa doaibmat sátne­jođiheaddjiin.

    Máŋŋebárgga rájes doaibmá Odd-Are Hansen sátne­jođiheaddjin. Son ii loga politihkka rievdat, muhto son áigu atnit erenomážit sámi áššiid čálmmis.

    Robin Ridderseth, Odd-Are Hansen
    Foto: Mathis Eira / NRK
  • UiT får 30 mill. til nytt forskningssenter

    Universitetet i Tromsø, UiT Norges arktiske universitet, har fått 30 millioner kroner fra Forskningsrådet til et nytt forskningssenter.

    Det skal fremme god livskvalitet og styrke trivsel, myndiggjøring og tilhørighet for utsatte barn og unge i nord, opplsyser UiT i en pressemelding.

    Senteret Arctic Research Centre for Children and Youth at Risk skal etableres og ledes av Institutt for barnevern og sosialt arbeid på HSL-fakultetet.

    – Vi skal forske på hva som kan øke utsatte barn og unges følelse av å bli verdsatt i hverdagen, forteller prosjektleder og professor Rita Sørly.

  • Gjenoppretter samisk forening etter 20 år

    Sámi Sosialbargiid Searvi / Samisk sosialarbeider forening ble opprettet i 1984 og i år har foreningen 40 års jubileum.

    I år har fire samiske sosialarbeidere tatt initiativ til å gjenopprette foreningen som har vært inaktiv i 20 år. Målet i år er å arrangere et jubileumsseminar og årsmøte i Alta 5. og 6. september, skriver foreningen i en pressemelding. De har fått tilskudd fra både Sametinget og Fellesorganisasjonen for sosialarbeidere.

    Leder og initiativtaker for interimsstyret, Roy-Arne Varsi, håper at Sámi Sosialbargiid Searvi kan bli et felles talerør for samiske sosialarbeidere, undervisere og forskere som arbeider med samiske- og urfolksrelatert tematikk.

    Roy-Arne Varsi
    Foto: Privat