Hopp til innhold

Støtter svenske reineiere

De svenske reindriftssamene får juridisk støtte fra norsk side.

Ande Somby
Foto: Somban.com

- Samebyen står svært sterkt juridisk sett når de hevder å ha beiterettigheter i området sier Somby til NTB.

Ande Somby er første amanuensis ved det juridiske fakultetet på Universitetet i Tromsø.

HØR: Ande Somby

GULDAL: Somby doarju Sárevuomi čearu

Høyesterettsdom støtter samene

Han peker på høyesterettsdommen fra 1968 der svenske reindriftssamer ble tilkjent erstatning som følge av en kraftutbygging. I dommen slås det også fast at de svenske reindriftssamene var i området allerede ett hundre år før grensene ble fastlagt i 1751.

- Du finner ikke sterkere juridiske bevis for de svenske samenes rettigheter til området enn dette, sier Ande Somby.

I tilfelle det skulle bli rettsak ut av dette, så vil de svenske reindriftssamene stå svært sterkt, påstår Somby til Sámi Radio.

Sentrale politikere i Norske Samers Riksforbund har også gitt sin støtte til de svenke reindriftssamene.

- Gjør det riktige

Reindriftsamene i Saarivuoma sameby har nå reinene sine ved Altvann i Indre Troms.

- Skal samebyen beholde sine rettigheter til sommerbeite i området, så er det er det riktig å bruke området aktivt slik som de gjør nå, mener Somby.

Samebyen hevder å ha Altevannsdommen, Lappekodicillen fra 1751 og ILO-konvensjonen på sin side, og blir dermed værende i området.

Vil jage vekk

Men det er ikke alle som er glade for at området brukes aktivt av de svenske sommergjestene. Den norske reindriftsforvaltningen ser helt annerledes på rettsforholdene rundt Altevann, og har nå vedtatt at de svenske samene må drive reinene over grensen igjen.

Vedtaket åpner også for bruk av tvangsfordriving med helikopter.

Dette synes ikke Somby noe om.

- Siden svenskene juridisk sett har en så sterk sak, så burde heller norske reindriftsmyndigheter prøvd å komme til enighet med de svenske reindriftsamene. Da ville saken heller ikke ha vært så tragisk for så mange, avslutter Somby.

Korte nyheter

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK
  • Over 2 millioner kroner til kommunale ungdomsfiskeprosjekter

    I år får 24 kommuner støtte til å organisere sommerjobb på sjøen for ungdom. 330 ungdommer kan få mulighet til å prøve fiskeriyrket, skriver nærings og fiskeridepartementet i en pressemelding.

    I Nordland får ti kommuner støtte på mellom 75.000 og 100.000 kroner, mens i Finnmark får seks kommune støtte på mellom 75.000 og 130.000. Tilsagnene tilsvarer sommerjobb til tilsammen 107 ungdommmer i Nordland og 133 ungdommer i Finnmark.

    – Det er flott å se at så mange kommuner ønsker å satse på disse prosjektene. Jeg vet at prosjektene krever mye ressurser i kommunene og håper at støtten vi gir kommer godt med, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

    De kommunale ungdomsfiskeprosjektene kommer i tillegg til ordningen med ungdomsfiske som gir ungdom mellom tolv og 25 år mulighet til å drive fiske i sommerferien, og omsette fangst for inntil 50.000 kroner.

    Lars Erik Øvrebø kaster teina uti sjøen
    Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK