Hopp til innhold

Norge og Sverige ruster seg til reinkrig

Svenske reindriftssamer er nå samlet i Troms for å aksjonere mot norske myndigheter, som vil begrense arealene for Saarivuoma sameby.

Beitekrig mellom Norge og Sverige

Rein
Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Norske myndigheter mener at de svenske samene ikke har lov til å være i Troms. Svenske myndigheter mener det motsatte. Nå forbereder de en solid rettighetsstrid.

De svenske samene holdt en pressekonferanse om beitestriden tidligere i dag.

  Samer mot samer i bitter grensestrid

Jager med helikopter

Svenskene skulle forlatt området i går, men de føler seg trakassert av norske myndigheter og vil bruke alle midler for å forsvare sommerbeitene for rein ved Altevatn i Indre Troms.

Helikopter

Illustrasjonsfoto

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

Svenskene truer med det samme. Også de stiller med helikopter hvis Norge gjør det.

Det er foreløpig ikke kommet noen norske reineiere til Altevatn i Bardu kommune. Heller ikke reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta har vist seg der enda.

Rein bryr seg ikke om riksgrenser

Både norske og svenske rein har i hundrevis av år passert grensa mellon landene, uten å bry seg om at de beiter i et annet land. Uvitende om sine ulovligheter beiter de fortsatt der de tradisjonelt har beitet bestandig.

Alt dette er kommet i stand etter at beiteavtalen mellom de to landene opphørte. Siden 2005 har landene prøvd å forhandle seg fram til en ny avtale uten å lykkes.

Den 30 år gamle avtalen, som altså ikke gjelder mer, ga svenskene rett til å være i Norge.

Lappekodisillen

Svenskene tok da i bruk den 256 år gamle Lappekodisillen, som gir svenskene rettigheter til enda større områder enn det de hadde da den siste beiteavtalen var i kraft.

De tviholder på sin rett til å disponere beiteområder i Troms. Deler av disse områdene er vinterbeite for norske dyr.

 

Korte nyheter

  • Godkjente gruve – selv om grunneier sa nei

    Loga sámegillii.

    Sveaskog, Sveriges største skogseier og eid av den svenske stat, avslår gullgruven i nærheten av Gunnarn i Storuman kommune i Västerbotten.

    Sveaskog ber om å verne området fra skoghogst.

    Selskapet Lappland guldprospektering fikk i 2017 tillatelse til å grave etter gull og søl i Stortjärnhobben, sør for Storuman.

    Bergforvaltningen har godkjent arealbruken til selskapet – selv om grunneier Sveaskog og Naturvernforbundet ikke har sagt seg enig i det.

    Nå har Sveaskog klaget inn beslutningen. Det melder SVT Sápmi.

  • Dohkkehedje ruvkki – vaikko eananeaiggát ii dáhtui suddjet guovllu

    Les på norsk.

    Ruoŧabeale stáhta meahccefitnodat Sveaskog hilgu golleruvkke Viertá gili lahkosis, Luspie gielddas, Västerbottenis.

    Sveaskog dáhttu suddjet ja várjalit guovllu vuvddiid čuollamis.

    Lappland guldprospektering nammasaš fitnodat oaččui 2007:s juo lobi roggat golli ja silbba Stortjärnhobbenis, moadde beanagullama máttabeale Luspie gili.

    Báktedoaimmahat lea dohkkehan eanangeavahanlobi fitnodahkii – vaikko eananoamasteaddjit Sveaskog ja Luonddugáhttendoaimmahat eai leat mieđihan dasa.

    Dal Sveaskog lea váidalan mearrádusa. Dan dieđiha SVT Sápmi.

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen