Hopp til innhold

Livets lykkespill

For nordmenn er det å levere oddsen en lek på lørdagsformiddag. For noen grønlendere handler det om å få mat på bordet.

Grønlenderen John Ottesen ser på sin oddskupong foran skjermen med oddskampopplysningene

John Ottesen er avhengig av å vinne på fotballoddsen for å ha råd til sitt daglige brød. Valget på fredag kan være avgjørende for utviklingen i arbeidsledigheten på Grønland.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Jeg spiller den danske fotballoddsen. Det lever jeg av akkurat nå.

John Ottesen


Klokken er syv i hovedstaden, Nuuk. Det er fortsatt mørkt, og noen morgenfugler har allerede sprettet opp og gjort seg klar for dagens arbeidsoppgaver. Den lokale kiosken har også åpnet.

Inne i kiosken fyller en mann noen tippekuponger. Det er 32 år gamle John Ottesen. Han gjør dette hver morgen.

Ikke fordi han er spilleavhengig, men fordi dette er den eneste inntektskilden hans.

– Jeg spiller den danske fotballoddsen. Det lever jeg av akkurat nå, fordi jeg vinner mellom 2000-3000 kroner hver dag, forklarer han.

Jeg får ikke jobb, fordi det kommer mange dansker hit for å jobbe.

John Ottesen

Mange uten jobb

John har lært seg å kjenne hele verden, og med det mener han fotballspillere og fotballag. For å kunne vinne må han vite hvem som er god, og hvem som ikke er det.

– Dette er min arbeidsplass nå. Jeg står opp klokken seks hver dag, og rusler hit for å fylle kupongene. På det meste har jeg vunnet flere tusen kroner på en dag, forklarer han.

For tre år siden utdannet han seg som rørlegger, men har til sin store fortvilelse gått arbeidsløs siden.

– Jeg får ikke jobb, fordi det kommer mange dansker hit for å jobbe, forteller John.

Slik er hverdagen for flere. Arbeidsledigheten i Grønland er på drøye 10 prosent. Ulikhetene mellom by og bygd er stor. Avisen Sermitsiaq eksemplifiserer dette med at folk i Nuuk tjener i gjennomsnitt 292.000 kroner i året, mens beboerne i bygda Qeqertat tjener 83.000 kroner.

Tall har kommet fram i siste øyeblikk, og først nå får vi vite at Grønland er i en mer alvorlig situasjon enn det vi hadde trodd.

Sara Olsvig

Det er nettopp de sosiale ulikhetene, den høye arbeidsledigheten, boligmangelen og det lave utdanningsnivået som er de største valgkampsakene i Grønland.

Underskudd på flere millioner

Valgdagen nærmer seg med stormskritt. Det diskuteres både høyt og lavt om hvordan man skal stabilisere Grønlands økonomi og forbedre folks levevilkår. Selvstendighet og selvbestemmelse er ikke lenger et tema, veien dit er altfor lang. Grønlands økonomiske problemer må løses først.

Sara Olsvig ser inn i kameraet fra møterommet

Sara Olsvig ønsker å skape politisk stabilitet i landet igjen.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

To dager før valgdagen kom i tillegg nyheten om at Den grønlandske landskassen har et underskudd på minst 225 millioner, og det forventes at underskuddet vil øke til på cirka 275 millioner kroner for 2014.

Dette kom brått på Inuit Ataqatigiits (IA) leder Sara Olsvig.

– Vi har sett prosessen i forbindelse med utarbeidelsen av budsjettet for 2014, og det har vært kaotisk. Tall har kommet fram i siste øyeblikk, og først nå får vi vite at Grønland er i en mer alvorlig situasjon enn det vi hadde trodd. Derfor er det viktig for oss at folk velger en regjering som kan og vil redde økonomien, sier Olsvig.

For henne blir det viktigst å skape politisk stabilitet og danne en troverdig regjering.

– Må utdanne våre egne

Tidligere selvstyreformann Aleqa Hammond fra partiet Siumut har altså etterlatt seg et Grønland i kaos. Partiets nye leder Kim Kielsen mener at kaoset er det Hammond selv som skapt, ikke partiet.

Nå er det viktigere enn noen gang å skape tillit til partiet, og få fart på økonomien igjen.

Kim Kielsen sitter med hendene foldet under haken

Kim Kielsen (Siumut) skal få tilbake tilliten blant folket, og få fart på økonomien.

Foto: Máret Eli Buljo / NRK

– Det er en stor utfordring vi står overfor. Vi må prøve å løse utfordringene ved å få i gang utdanningssystemet, forbedre boligsituasjonen og minske arbeidsledigheten, sier Kielsen.

– Med en økonomi ute av kontroll, sier Kielsen, har vi gjort det klart for folk at vi ønsker å satse på fiskeri, turisme og råstoffer. Folk må bygge opp sin kompetanse innenfor disse fagområdene, slik at de kan være med å dra lasset.

– Vi har mulighet til å hente inntekter fra havet. Grønland har en av verdens største havområder, men har blant verdens minste fiskekvoter. Grønland har 1/20 av de norske fiskekvotene, sier han.

Han mener at en effektivisering i fiskeriområdet kan bidra til å stabilisere økonomien i landet.

Den store drømmen

Men til tross for alle lovnader, og valgkamper, er det én ting som er viktig for grønlenderne – å kunne livnære seg selv. Tilbake til kiosken i Nuuk forteller John at han har noen tanker om dette.

Jeg elsker fiske, og Grønland mangler penger nå. Så jeg stemmer på Kim Kielsen og Siumut, tror jeg. Han har sagt at de vil ha mer fiskeri, og få mulighet til å selge til hele verden, forteller han.

John tenker at fiskeryrket er det rette for ham.

– Jeg kunne levd av å fiske, og min største drøm er å ha min egen fiskebåt.

Skole i Nuuk i vinterlandskap

Grønland lider av boligmangel, og trange levekår. Dette har blitt til en av de største valgkampsakene.

Foto: Máret Eli Buljo / NRK

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat