Hopp til innhold

– Innbyggerne vet best selv

Hvilken tilhørighet kommunene skal ha i den fremtidige kommunestrukturen, og om den eventuelt skal deles, må kommunene avgjøre selv.

Statsekretær Jardar Jensen viser et alternativ til en sammenslåing.

Statsekretær Jardar Jensen orienterte under fellesmøtet mellom kommunene i Ofoten på fredag.

Foto: Sander Andersen / NRK

Statssekretær Jardar Jensen (H) i kommunal- og moderniseringsdepartementet er veldig forsiktig med å legge føringer for hvordan det nye kommune-Norge skal se ut i framtiden, verken hvor grensene skal gå for en ny og eventuelt større kommune, eller om en kommune skal deles.

– Den makten ligger i lokaldemokratiet. Hvis man enten velger å slå seg sammen eller dele eksisterende kommuner, så må det være et flertall i kommunestyret. Og så sender man en søknad til departementet som videreformidler den til Kongen i statsråd. Så det er det nok innbyggerne og de folkevalgte som bestemmer. Og den endelige avgjørelsen ligger hos Stortinget.

Les også: – Tysfjord bør nok deles

Fire alternativer

For fjordkommunen Tysfjord i Nordland er det aktuelt med fire alternativer: Stå som egen kommune, orientere kommunen i sin helhet mot Ofoten-regionen, orientere hele kommunen sørover mot Salten-regionen, eller dele kommunen midtfjords slik at vestsida orienterer seg mot Salten-regionen og østsida av kommunen orienterer seg nordover mot Ofoten-regionen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vil sjøen fortsatt være det som binder Tysfjord kommune sammen?

Vil sjøen fortsatt være det som binder Tysfjord kommune sammen?

Foto: Sander Andersen / NRK

Statssekretæren har gjort seg tanker om dette med deling eller ikke av Tysfjord, men akkurat de tankene vil han ha for seg selv.

– Jeg har nok gjort meg noen tanker om det, men det har jeg ikke tenkt å dele med noen. For jeg mener at det er lokaldemokratiet som skal bestemme hva som er de beste løsningene. Selv om jeg kjenner det godt, så tror jeg nok innbyggerne i Tysfjord er de beste til å bestemme hvordan dette skal bli i fremtiden.

Les også: – De nye kommunene avgjør fremtiden for samiske språk

Folkeavstemning?

Den politiske ledelse i Tysfjord vil gjerne høre folkets mening om hvordan de ser for seg sin egen framtid. Ordfører Tor Asgeir Johansen (Ap) er ikke fremmed for folkeavstemming om framtida for tysfjerdingene.

Vil et samlet stor-Ofoten bli framtida for ordfører Tor Asgeir Johansen?

Vil et samlet stor-Ofoten bli framtida for ordfører Tor Asgeir Johansen?

Foto: Sander Andersen / NRK

– Det som er viktig for meg er å få informasjon ut til folk, og høre hva innbyggerne i Tysfjord synes hvordan vi skal møte framtiden. Vi skal ha kommunestyremøte 30. oktober der denne saka er satt opp på sakskartet. Da skal vi diskutere hvordan vi skal handtere denne saka. Fra mitt ståsted ser jeg at det er fornuftig å arrangere folkemøter, og orientere befolkningen om hva som ligger bak dette, og hvilke premisser det skal kjøres på. Jeg er ikke borte for at det kan bli folkeavstemning, men det som er viktig er hva som blir igjen her etter en eventuell endring, hva vi kan forvente oss av tjenester der vi bor.

Les også: Fergefri E6 er ikke førsteprioritet

Identiteten rokkes ikke

Men identiteten til en tysfjerding lar seg ikke rokke om nå kommunen skulle bli en del av en større sammenheng.

– Vi bor her, og fjorden er jo på en måte et samlesymbol. Så jeg vil nok uansett være en tysfjerding så lenge jeg lever, sier ordføreren med et smil om munnen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK