Hopp til innhold

2.Verdenskrig: Tillot grenseoverskridende reinflytting

Okkupasjonsmakten tillot samene flytte med reinsdyrene over grensene, forteller professor.

Reinflokk

Reinflokken til Isak Mathis Triumf.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

I anledning frigjøringsjubileet i Finnmark kommer Professor Bjørg Evjen med nye opplysninger om samenes møte med tyskerne under andre verdenskrig.

Det opplyser Finnmark fylkeskommune via pressemelding.

Samenes møte med tyskerne

Okkupasjonsmakten tillot deler av den grenseoverskridende reindriften under 2. verdenskrig. Det kommer frem i materiale forsker Bjørg Evjen har gjennomgått.

Bjørg Evjen er professor på Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske universitet. På historiekonferansen i forbindelse med frigjøringsjubileet i Finnmark holder Evjen et foredrag om temaet.

Tittelen er ”Den samiske befolkningens møte med den tyske okkupasjonsmakt” og presenterer altså ny kunnskap om dette.

Grenseoverskridende reindrift - fordeler

– De tyske okkupantene respekterte den grenseoverskridende reindriften under 2. verdenskrig. Årsaken kan være at tyskerne hadde fordeler av den, med tanke på tilgang til skinn og kjøtt, forteller Evjen.

Bjørg Evjen

Bjørg Evjen

Foto: Finnmark fylkeskommune

Mange episoder i kildematerialet beskriver dette. Samtidig var ikke reindrifta i tyskernes tjeneste, men de fikk altså fortsette å krysse grensene med flokkene. ”Lappefogdens” arkiver har vært en viktig kilde i hennes forskning.

Arbeidet gjøres i forbindelse med utgivelsen av ”Samenes historie bind 2”, der Evjen er en av bidragsyterne. Lokale årbøker, spesielt fra Trøndelagsfylkene, har også behandlet temaet.

– Tyskerne som var her viste respekt for samenes evne til å drive næring under disse geografiske og topografiske forholdene. Holdningen deres til samer var ikke preget av den darwinistiske tankegangen. Det er kanskje overraskende for noen, forteller Evjen.

Kildemangel i nord

En utfordring er mangelen på kilder som beskriver den grenseoverskridende reindrifta mellom Norge og Finland i nord.

Bjørg Evjen har hovedsakelig basert forskningen sin på kilder fra Troms og sørover, fordi mange skriftlige kilder gikk tapt under brenningen av Nord-Troms og Finnmark.

– Jeg er på jakt etter mer opplysninger om dette og har også muntlige kilder jeg skal bruke, sier Evjen om det pågående forskningsprosjektet.

I kilder der tvangsevakueringen omtales, finnes også opplysninger om dette.
Ellers ser det ut til at samene ikke skiller seg fra den øvrige befolkingen når det gjelder holdningen til tyskerne under krigen.

– Der har jeg ikke kunnet påvise noen ulikheter, sier Evjen.

Russisk forskning

Bjørg Evjen ser frem til historiekonferansen, der hun holder sitt foredrag den 23. oktober kl. 14.30.

Ulike forhold ved 2. verdenskrig sett fra ståstedet til russiske forskere ser hun spesielt frem til.

Historiekonferansen avholdes på Thon hotel Kirkenes 23.-25. oktober, som en del av frigjøringsjubileet i Finnmark.

Hovedarrangør er Finnmark Fylkeskommune.

Korte nyheter

  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen
  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring