Hopp til innhold

Avgjør Nussirs utslippssøknad i år

Miljødirektoratet har som mål å avgjøre gruveselskapet Nussir ASAs utslippssøknad i løpet av 2014. Det sa seksjonssjef Harald Sørby på gårsdagens folkemøte i Kvalsund.

Miljødirektoratets saksbehandlere på folkemøte i Kvalsund.

På folkemøtet stilte Miljødirektoratet også med kommunikasjonsrådgiver Reidar Evensen (til venstre) og saksbehandlerene i Nussir-saken Kari Kjønigsen og Marte Bruu Tanum

Foto: Bente Bjercke

Miljødirektoratet ønsket å orientere Kvalsundværinger og andre tilreisende om den videre prosessen i Nussir-saken. De kontaktet derfor Kvalsund-ordfører Ragnar Olsen etter at Kommunal-og moderniseringsdepartementet godkjente Nussirs reguleringsplan i vår.

I underkant av hundre personer tok turen til Miljøbygget i Kvalsund, blant dem en rekke lokale politikere fra SV og Arbeiderpartiet.

Høy temperatur

Seksjonssjef Sørby og administerende direktør i Nussir, Øystein Rushfeldt holdt de innledende foredragene.

Temperaturen var til tider høy under den etterfølgende debatten. Men det gikk sømmelig for seg.

– Vi må sørge for at vi har det nødvendige kunnskapsgrunnlaget, og at saken er så godt opplyst som mulig, men vi kan ikke gjøre alle til lags, sa Sørby.

I salen satt også Miljødirektoratets to saksbehandlere i Nussir-saken, Kari Kjønigsen og Marte Bruu Tanum. Nussir har søkt om å slippe avfallet fra den planlagte kobbergruva ut i Repparfjord.

Harald Sørby.

– Vår målsetting er å avgjøre Nussirs utslippssøknad i år, sier seksjonssjef Harald Sørby, Miljødirektoratet.

Foto: Bente Bjercke

Uavhengige vurderinger

Sørby opplyste at Miljødirektoratet har hentet inn tredjepartsvurderinger fra Det Norske Veritas GL og SINTEF for å få en uavhengig vurdering av strømforholdene i den nasjonale laksefjorden.

DNV GL og SINTEF skal også gi en tredjepartsvurdering av hvordan partiklene fra gruveavfallet vil spre seg i den nasjonale laksefjorden.

Havforskningsinstituttet har tidligere kommet med sterk kritikk av strømmodelleringen Norsk Institutt for vannforskning, NIVA, og Akvaplan-niva har gjort i sine konsekvensutredninger for Nussir.

Dette har ikke gått upåaktet hen hos Miljødirektoratet

– I september skal vi ha et møte med Havforskningsinstituttet, sa seksjonssjef Sørby.

Mulig gruvestart i 2017 -2018

Øystein Rushfeldt

Det er mulig med oppstart av gruver i 2017 eller 2018, sier Nussir-direktør, Øystein Rushfeldt.

Foto: Bente Bjercke

Gruvedirektør Øystein Rushfeldt fortalte at prosessen mot en fremtidig gruvedrift i Kvalsund har vært lang.

– Vi har hatt mange møter, både formelle og uformelle. Både utslippstillatelse og driftskonsesjon ligger foran oss.

Han antydet at en gruvestart vil være mulig i 2017 -2018, og understreket at kobberforekomstene i Ulveryggen og Nussir er betydelig større enn den i Biedjovagge i Kautokeino.

– Ulveryggen er tre ganger større, mens Nussir er 30 ganger større. Vi har boret oss ned 1079 meter i fjellryggen. Det er sannsynligvis det dypeste borehullet i Norge, sa Rushfeldt.

Nussir har søkt om underjordisk gruvedrift.

– Hvilke giftstoffer slippes ut?

Flere av de fremmøtte uttrykte dyp bekymring for gruveplanene.

Leder i Naturvernforbundet i Kvalsund, Annie Henriksen, mente at man burde la mineralene ligge i fjellet til man har kunnskap nok til å hente dem ut uten å forurense miljøet.

– Jeg er jordmor, og vil ha rene morskaker og ren morsmelk. Allerede nå fraråder vi gravide å spise fisk som er full av tungmetaller.

Hun understreket at hun hadde liten tillit til Miljødirektoratets håndtering av saken. Etter møtet etterlyste hun mer informasjon om hvilke giftstoffer det ville være i utslippene.

Arnstein Vestre.

Leder i Natur og ungdom Arnstein Vestre (Med mikrofon). Til venstre nederst i bilde, sentralstyremedlem i Natur og ungdom, Aslak Heika Hætta Bjørn. I bakgrunnen ordfører i Kvalsund Ragnar Olsen.

Foto: Bente Bjercke

– Greit med døde fjorder?

Natur og Ungdom, som har sagt at de vil lenke seg fast i Kvalsund om det blir gruvedrift, stilte med leder Arnstein Vestre og sentralstyremedlem Aslak Heika Hætta Bjørn fra Pasvik.

Sistnevnte godt kjent med gruvedrift i Kirkenes og sjødeponi i Bøkfjorden.

– Jeg vil ikke flytte tilbake til et Finnmark som gang på gang ofrer naturen for industri. Er det greit med en død fjord? sa Hætta Bjørn, og lurte på hvilken totalvurdering Miljødirektoratet legger til grunn for sine vedtak.

– Vi er ikke tilhengere av døde fjorder, det er en misforståelse, repliserte Miljødirektoratets seksjonssjef, Harald Sørby.

Vil ha et klart svar

Torulf Olsen, fra den sjøsamiske fangst- og fiskeriorganisasjonen BIVDI, bekymret seg for de minste partiklene i gruveslammet som kanskje skal gå i fjorden.

Han lurte også på om Miljødirektoratets avgjørelse i Nussir-saken ville bli politisk.

– Direktorater er politisk styrte, men ikke i enkeltsaker, svarte byråkrat Sørby.

– Miljødirektoratet gjorde en god figur. De jobber i henhold til forvalterens rolle, men er politisk styrt, oppsummerte Olsen etter møtet.

I sin avslutningskommentar sa Nussir-direktøren at han ønsket et klart svar fra Miljødirektoratet på utslippssøknaden.

– Vi trenger et klart ja eller nei, ikke noe midt i mellom.

Torulf Olsen

– Tonnevis med småpartikler vil fare ut av Repparfjord og inn i Barentshavet, sa sjøsame Torulf Olsen. I bakgrunnen seksjonssjef i Miljødirektoratet, Harald Sørby.

Foto: Bente Bjercke

Ikke enige om mineralavgift

Kvalsund-ordfører og gruvetilhenger Ragnar Olsen (Ap) måtte tåle en del kritikk for hvordan Kvalsund kommune sin håndtering av Nussirs søknader, men lot seg ikke prege av det.

– Jeg er førnøyd med møtet. Det var saklig informasjon fra Nussir og Miljødirektoratet. Jeg forventet ikke at folk som er enten for eller mot gruvedrift skulle endre standpunkt i løpet av dette folkemøtet.

Kvalsund kommune har tidligere krevd én prosent av Nussirs omsetning som en mineralavgift til kommunen. Dette har Nussir avslått.

– Vi har ikke kommet til enighet, og er fremdeles i forhandlinger, sier ordføreren.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK