Hopp til innhold

Kritisk til Miljødirektoratets håndtering av Nussir-saken

Miljødirektoratet mener at Nussirs innsigelsesak kan avgjøres. Uten Kvalsund-fiskernes kunnskap om Repparfjord.

Yngve Nilsen

Fisker Yngve Nilsen fra Kvalsund stusser over at informasjonen fra Kvalsund-fiskerne er utelatt i Miljødirektoratets brev

Foto: Bente Bjercke

Nussir ASA planlegger gruvedrift i Kvalsund, og vil slippe avfallet ut i den nasjonale laksefjorden Repparfjord. Miljødirektoratet mener at Repparfjord er godt nok utredet til at innsigelsene mot reguleringsplanen kan avgjøres.

– Utrolig svakt

Fisker Yngve Nilsen fra Kvalsund er skeptisk til anbefalingsbrevet Miljødirektoratet sendte for en drøy måned siden. Der var Kvalsund-fiskernes opplysninger om Repparfjord utelatt.

– Utrolig svakt at det ikke er med. At informasjonen er utelatt, viser bare hvor vinklet Miljødirektoratets uttalelse er, sier han.

– Miljødirektoratet har vært selektive

Jan Helge Fosså

Marinbiolog Jan Helge Fosså i Havforskningsinstituttet

Foto: NRK

Havforskningsinstituttet er også kritisk til brevet.

– Miljødirektoratet har vært selektive i den informasjonen de har sendt videre til Miljøverndepartementet. De har ikke problematisert hva som skjer når tungmetallene lekker ut i bunnen av Repparfjorden. Konsekvensutredningen viser at det oppstår toksiske tilstander i bunnen, sier marinbiolog Jan Helge Fosså i Havforskningsinstituttet.

Avdelingsdirektør Helge Klungland i Miljødirektoratet vil ikke svare på om de har vært selektive, men skriver i en e-post til NRK Sápmi at informasjonen fra fiskerne i Kvalsund utgjør en del av kunnskapsgrunnlaget Miljøverndepartementet sitter på i Nussir-saken.

Skiller mellom kunnskapsgrunnlagene

Helge Klungland

Avdelingsdirektør Helge Klungland i Miljødirektoratet

Foto: Miljødirektoratet

Klungland er kjent med at avgjørelsen i plansaken nå er flyttet fra Miljøverndepartementet til Kommunal-og regionaldepartementet .

– Vi fikk oppdraget fra Miljøverndepartementet, og leverte til dem. Vi mener at saken er tilstrekkelig utredet i henhold til plan-og bygningsloven, både når det gjelder strømmålinger, partikkelspredning og gyteområder, sier avdelingsdirektøren.

Men Miljødirektoratet stiller andre krav til konsekvensutredningen når Nussirs utslippssøknad skal behandles.

– Vi er tydelige på at Nussir må gjøre tilleggsundersøkelser når det gjelder behandling etter forurensningsloven, sier Klungland.

Mener forurensningsloven har andre krav

Plan- og bygningsloven åpner for at det kan sendes innsigelser mot reguleringsplaner, slik det er gjort mot Nussirs gruveplaner.

Når Miljødirektoratet vil ha Nussir-saken tilbake når det blir aktuelt å behandle utslippssøknaden, mener Klungland og Miljødirektoratet at plan-og bygningsloven ikke stiller samme krav til konsekvensutredningen som det forurensningsloven gjør. Miljødirektoratet kan ikke behandle Nussirs utslippssøknad før Kommunal- og regionaldepartementet har avgjort innsigelsessaken.

– Samme forskrift gjelder

Hans Chr. Bugge

Hans Chr. Bugge, professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo

Foto: Pressebilde UiO

Hans Chr. Bugge, professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, understreker at konsekvensutredningen må være dekkende for både reguleringsplan og utslippssøknad.

– Det er samme forskrift som gjelder i begge tilfelle. Konsekvensutredningen skal naturligvis uansett være dekkenede for det tiltaket det er snakk om, og til de miljøvirkningene det kan få. Når det er miljøvirkninger som er grunnlaget for innsigelsen, ser jeg ikke at det kan være forskjellige krav, sier Bugge. Han er professor i miljørett.

Også etter å ha blitt konfrontert med professorens uttalelser, holder Klungland fast ved Miljødirektoratets konklusjon.

– Ikke bærekraftig bruk av fjorden

– Hvis man virkelig tenker på å tillate å bruke fjorden som avfallsplass, er Repparfjorden mangelfullt utredet både når det gjelder strømforhold, gyteområder og partikkelspredning, mener marinbiolog Jan Helge Fosså i Havforskningsinstituttet.

– Om man tenker på kobberforgiftingen som vil skje, er Nussir-saken tilstrekkelig utredet til å konkludere med at den planlagte, alvorlige forurensningen ikke er forenlig med en bærekraftig bruk av Repparfjord, sier Fosså.

Gytefeltene er ikke kartlagt

I brevet Miljødirektoratet sendte, står det at utredningen av gyte-og oppvekstområdene for kyttorsken i Repparfjord mangler. Denne karteggingen etterlyste også Direktoratet for naturforvaltning i sin høringsuttalelse til utslippssøknaden.

Miljødirektoratet mener imidlertid at en kartlegging av gyteområdene ikke har noen betydning for avgjørelsen i innsigelsessaken. De har konkludert med at finpartiklene fra gruveavfallet ikke vil spre seg utenfor deponiområdet.

Direktoratet for naturforvaltning ble i sommer slått sammen med Klima-og forurensningsdirektoratet. De to tidligere direktoratene utgjør nå Miljødirektoratet.

Kvalsund-fiskere utelatt

Yrkesfiskere fra Kvalsund ble intervjuet da konsekvensutredningen ble gjort. De fortalte hvor gyteområdene for kysttorsken er, og hvor torsken ble fanget. De fortalte også at fisk som ble fanget sist det var gruvedrift var uegnet som matfisk.

Disse opplysningene er utelatt fra Miljødirektoratets brev. Yngve Nilsen er en av yrkesfiskerne som ble intervjuet. Han stusser over at opplysningene mangler.

– Fisken som holdt til i fjorden måtte bare kastes. Den var full av slam. Fjorden var kritthvit av gruvestøv, sier han.

– Ikke faglig forsvarlig å vente

Havforskningsinstituttet er også opptatt av den manglende informasjonen om gyteområdene i Repparfjord.

– Det biologiske mangfoldet i Repparfjorden er ikke tilstrekkelig utredet fordi kartleggingen av gyte- og oppvekstområdene for kysttorsken mangler. Dette har vi påpekt tidligere. Det er heller ikke utredet hvor yngelen oppholder seg utenom gyteperiodene. Det er ikke faglig forsvarlig å vente med disse undersøkelsene til utslippssøknaden skal avgjøres. Slike undersøkelser tar tid, også fordi gyteområdene varierer fra år til år, sier Fosså.

KRD har ansvaret

Ansvaret for at Nussirs plansak er tilstrekkelig utredet, ligger nå hos Kommunal-og regionaldepartementet.

– Når det gjelder en innsigelsesak i henhold til plan-og bygningsloven, har Kommunal-og regionaldepartementet ansvaret for at saken er tilstrekkelig opplyst. De har også ansvaret for at konsekvensutredningen er riktig, sier miljørettsprofessor Hans Chr. Bugge.

Det er Sametinget og Områdestyret i Vest-Finnmark som har levert innsigelser mot Nussirs reguleringsplan.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK