Hopp til innhold

Verdens inuitter vil samarbeide

Inuit Circumpolar Council (ICC) har vedtatt en deklarasjon om samarbeide når det gjelder miljø, mental og fysisk helse og urfolks rettigheter.

Inuit Circumpolar Council

Den tolvte generalforsamlingen i Inuit Circumpolar Council (ICC) ble holdt i Inuvik i Canada i forrige uke.

Foto: Pressebilde / Inuit Circumpolar Council

Den såkalte Kitigaaryuit deklarasjonen (ekstern lenke) ble enstemmig vedtatt på ICCs tolvte generalforsamling i Inuvik i Canada, som ble avsluttet torsdag 24. juli.

I deklarasjonen står det at ICC pålegges å arbeide for beskyttelse av naturen, som i disse år er under press fra klimaforandringene. ICC skal finne måter å sikre internasjonalt samarbeid om konsekvensene for de arktiske landene, opplyser Kalaallit Nunaata Radioa.

Arktiske virksomheter skal samarbeide

Den økonomiske utviklingen i de arktiske landene er også på ønskelisten. Derfor vil ICC sørge for at selskaper, som eies av de arktiske folk, i fremtiden skal samarbeide og dele deres kunnskap mellom de arktiske landene.

Den mentale og fysiske helsen blant inuitter skal undersøkes betraktelig bedre. Her vil FNs helseorganisasjon WHO spille en viktig rolle som samarbeidspartner.

Det gøres helt klart i deklarationen at utdannelse blant unge i de arktiske landene skal forbedres. Også språket i de forskjellige arktiske landene skal styrkes. Det er viktig at sprpket ikke glemmes av de unge, slik det allerede er tilfelle flere steder i de arktiske landene.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK