Da EUs utenriksministre møttes i Luxembourg, så kan handlingslammelsen i Ukraina-spørsmålet vises på flere måter.
De vedtatte straffetiltakene mot Russland synes ikke å virke, planene unionen har for en løsning er i det store og hele blitt ignorert, og viktigst av alt: det er usikkert hvorvidt noe av dette vil kunne forhindre en væpnet konflikt.
Helgens opptrapping av volden i Donetsk-regionen er svært alvorlig. Russland bruker volden som påskudd for ytterligere å øke trusselnivået.
Fra Krim til Donetsk har russernes brukt de samme argumentene. Sikkerheten for de etniske russerne er det avgjørende for de russiske styrkenes aksjoner i Øst-Ukraina.
Det farlige nå er at den russiske interessesfæren ikke synes å være begrenset til Krim-halvøya. Slik situasjonen er i dag, spiller prorussiske militsgrupper en sentral rolle i det dom skjer blant annet i Donetsk-regionen.
I denne situasjonen er det lett å spille på at russiske interesser er truet, og hjelp fra russiske militære er nødvendig.
De ukrainske myndighetene har ikke full kontroll over Øst-Ukraina, og dette er med på skape nettopp de situasjonene hvor små grupper tar kontroll over regjeringsbygg. Mange advarte på forhånd at Russland ikke ville nøye seg med Krim-halvøya, men at Putin hadde ambisjoner om større områder i Ukraina.
Dette understrekes av meldingene om at Ukrainas president Turtsjinov vil tilby folkeavstemning også i andre deler av Øst-Ukraina.
Den ukrainske regjeringen er hardt presset, og har også bedt om utplassering av FN-soldater i Ukraina. Det vil han neppe få, men det viser hvor alvorlig de ser på det som skjer.
Russland og Putin presser Ukraina hardt nå. Selv om et delt Ukraina ikke er målet, så ønsker man å sette begrensninger i Ukrainas tilnærming til EU. Men hvor langt tør man gå i bruk av militærmakt?
For Russlands vedkommende tør man nok gå langt. I en gitt situasjon er en begrenset aksjon tilsvarende Georgia i 2008 absolutt en realistisk tanke. Både Russland og Ukraina har trukket en rød linje et sted, en linje for hva de vil akseptere.
Vi vet ikke hvor linja går, men helgens voldeligheter antyder at vi er ganske nær.
- Les flere kommentarer:
