Hopp til innhold

«Putin presser Ukraina hardt nå»

«Det farlige nå er at den russiske interessesfæren ikke synes å være begrenset til Krim-halvøya.», skriver NRK Sápmis politiske kommentator.

Slavjansk, Ukraina

Opprørerne har tatt kontroll over bygninger i Slavjansk i Ukraina.

Foto: STRINGER / Reuters

Da EUs utenriksministre møttes i Luxembourg, så kan handlingslammelsen i Ukraina-spørsmålet vises på flere måter.

De vedtatte straffetiltakene mot Russland synes ikke å virke, planene unionen har for en løsning er i det store og hele blitt ignorert, og viktigst av alt: det er usikkert hvorvidt noe av dette vil kunne forhindre en væpnet konflikt.

Hvor langt tør man gå i bruk av militærmakt?

Per Klemetsen Hætta

Helgens opptrapping av volden i Donetsk-regionen er svært alvorlig. Russland bruker volden som påskudd for ytterligere å øke trusselnivået.


Fra Krim til Donetsk har russernes brukt de samme argumentene. Sikkerheten for de etniske russerne er det avgjørende for de russiske styrkenes aksjoner i Øst-Ukraina.


Det farlige nå er at den russiske interessesfæren ikke synes å være begrenset til Krim-halvøya. Slik situasjonen er i dag, spiller prorussiske militsgrupper en sentral rolle i det dom skjer blant annet i Donetsk-regionen.


Den ukrainske regjeringen er hardt presset, og har også bedt om utplassering av FN-soldater i Ukraina. Det vil han neppe få.

Per Klemetsen Hætta
Ved å ta kontroll over ukrainske regjeringsbygg tvinger de frem et ultimatum, og volden eskalerer.


I denne situasjonen er det lett å spille på at russiske interesser er truet, og hjelp fra russiske militære er nødvendig.


De ukrainske myndighetene har ikke full kontroll over Øst-Ukraina, og dette er med på skape nettopp de situasjonene hvor små grupper tar kontroll over regjeringsbygg. Mange advarte på forhånd at Russland ikke ville nøye seg med Krim-halvøya, men at Putin hadde ambisjoner om større områder i Ukraina.


Dette understrekes av meldingene om at Ukrainas president Turtsjinov vil tilby folkeavstemning også i andre deler av Øst-Ukraina.

Den ukrainske regjeringen er hardt presset, og har også bedt om utplassering av FN-soldater i Ukraina. Det vil han neppe få, men det viser hvor alvorlig de ser på det som skjer.

Det farlige nå er at den russiske interessesfæren ikke synes å være begrenset til Krim-halvøya.

Per Klemetsen Hætta


Russland og Putin presser Ukraina hardt nå. Selv om et delt Ukraina ikke er målet, så ønsker man å sette begrensninger i Ukrainas tilnærming til EU. Men hvor langt tør man gå i bruk av militærmakt?


For Russlands vedkommende tør man nok gå langt. I en gitt situasjon er en begrenset aksjon tilsvarende Georgia i 2008 absolutt en realistisk tanke. Både Russland og Ukraina har trukket en rød linje et sted, en linje for hva de vil akseptere.


Vi vet ikke hvor linja går, men helgens voldeligheter antyder at vi er ganske nær.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK