Hopp til innhold

«Et støvet punkt i Fremskrittspartiets program»

«En nedleggelse av Sametinget vil i overskuelig fremtid kun forbli et støvet punkt i Fremskrittspartiets program, på linje med fordums punkter i andre partiers program – slik som væpnet revolusjon og utmeldelse fra NATO-samarbeidet.» Skriver NRK Sápmis politiske kommentator Per Klemetsen Hætta.

siv jensen erna solberg partilederdebatt stortinget
Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Per Klemetsen Hætta

Etter sonderingene mellom de fire borgerlige partiene er det nå klart at det er Høyre og Fremskrittspartiet som går inn i neste fase, forhandlingene om en ny regjering.


Nedleggelse av Sametinget blir ikke et punkt i regjeringserklæringen.

En nedleggelse av Sametinget vil i overskuelig fremtid kun forbli et støvet punkt i Fremskrittspartiets program, på linje med fordums punkter i andre partiers program – slik som væpnet revolusjon og utmeldelse fra NATO-samarbeidet.

Per Klemetsen Hætta

Som ventet inneholder ikke avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti noe eksplisitt om samepolitiske saker. Avtalen er rimelig rundt utformet, og gjenspeiler i seg selv at det nettopp var sonderinger rundt særlig sentrale politiske områder for partiene. Nå begynner de reelle forhandlingene mellom to av partiene.


At samepolitiske saker ikke er del av avtalen fra sonderingene behøver ikke å være negativt. Det ville vært svært overraskende dersom Fremskrittspartiet hadde frontet dette området på linje med bompenger, skatter, avgifter og næringspolitikk.

Nedleggelse av Sametinget er ikke et viktig nok punkt for Fremskrittspartiet, og Høyre vil nok uansett kontant avvise dette som et sentralt punkt for kommende stortingsperiode. En nedleggelse av Sametinget vil i overskuelig fremtid kun forbli et støvet punkt i Fremskrittspartiets program, på linje med fordums punkter i andre partiers program – slik som væpnet revolusjon og utmeldelse fra NATO-samarbeidet.

Fremskrittspartiets innflytelse på budsjett, næringspolitikk, kommunestruktur og kommuneøkonomi vil kunne påvirke samiske bosettingsområder.

Per Klemetsen Hætta


Det er altså ikke selve nedleggelsen man skal frykte mest. For utviklingen av det samiske samfunnet er politikken på andre områder viktigere, og krever mer oppmerksomhet fra Sametinget og samisk opinion.


Fremskrittspartiets innflytelse på budsjett, næringspolitikk, kommunestruktur og kommuneøkonomi vil kunne påvirke samiske bosettingsområder. I landbrukspolitikken har Fremskrittspartiet lenge ønsket en dreining i subsidier og tilskudd, og partiet er positiv til gruvedrift, oppdrettsvirksomhet og energiutbygging.


Dette er langt fra uten gehør i Høyre, og man må forvente endringer innen disse politikkfeltene.


Disse to partiene danner ikke regjering uten å ha en ambisjon om å sette vesentlige deler av programmet ut i praksis. Et sannsynlig scenario for samiske saker i neste stortingsperiode er status quo. De økonomiske bevilgninger til samiske saker holder seg på dagens nivå, med justering for prisindeks.

Handlingsrommet for de to regjeringspartiene blir mindre, og man vil oftere se en åpen stortingsbehandling av viktige saker. Det er liten tvil om at de blå partiene kunne ha gått enda lenger på enkelte områder, men sentrumspartiene vil - i noen saker sammen med andre partier på Stortinget – kunne gå imot regjeringen.

Per Klemetsen Hætta

Noen ekstra tiltak vil antakelig realiseres, men et kjempeløft vil man ikke se.


Hvorvidt dette er positivt eller negativt kommer an på forventningene. Politisk vil samiske interesser måtte bryne seg på ny minerallov, fremtiden for tradisjonelle næringer, kommuneøkonomi og en ytterligere stadfestelse av Norges forpliktelser iht urfolksrettigheter.


Dette blir en tung materie.


Men Høyre og Fremskrittspartiet blir altså i en mindretallsregjering, selv om de har sikret seg støtte fra Venstre og KrF via en forpliktende avtale.

Høyre er ikke ukjent med samepolitikk, og deres politikk skiller seg kraftig fra regjeringspartnerens. ILO 169 ble ratifisert under Syse-regjeringen i 1990, konsultasjoner med Sametinget ble innført mens Erna Solberg var kommunal- og regionalminister i 2005, og Finnmarksloven ble vedtatt samme år.

Per Klemetsen Hætta

Handlingsrommet for de to regjeringspartiene blir mindre, og man vil oftere se en åpen stortingsbehandling av viktige saker. Det er liten tvil om at de blå partiene kunne ha gått enda lenger på enkelte områder, men sentrumspartiene vil - i noen saker sammen med andre partier på Stortinget – kunne gå imot regjeringen.


Sentrumspartiene vil få en viktig balanserende rolle i Stortinget, så får man se hvordan de forvalter den rollen.


Høyre er ikke ukjent med samepolitikk, og deres politikk skiller seg kraftig fra regjeringspartnerens. ILO 169 ble ratifisert under Syse-regjeringen i 1990, konsultasjoner med Sametinget ble innført mens Erna Solberg var kommunal- og regionalminister i 2005, og Finnmarksloven ble vedtatt samme år.


I hvor stor grad vil Fremskrittspartiet kunne påvirke Høyre i negativ retning i samesaker?


Antakelig ikke i ekstrem grad, men Høyre må være garantisten i regjeringen for at forpliktelsene ligger fast også med den nye regjeringen.


Tiden vil vise hvilket departement og hvilken statsråd de samiske sakene skal sortere under. Noen antyder at statssekretæren kan komme til å være ved statsministerens kontor direkte. Det er en spennende tanke, og utfra et koordinasjonsperspektiv vil dette kunne styrke samesaker i regjeringen og i departementene.


Det ironiske er at man allerede har sett innflytelsen en slik plassering for en statssekretær har hatt for behandlingen av samiske saker i den forrige regjeringen.


Den var ikke udelt positiv.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK