Etter sonderingene mellom de fire borgerlige partiene er det nå klart at det er Høyre og Fremskrittspartiet som går inn i neste fase, forhandlingene om en ny regjering.
Nedleggelse av Sametinget blir ikke et punkt i regjeringserklæringen.
Som ventet inneholder ikke avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti noe eksplisitt om samepolitiske saker. Avtalen er rimelig rundt utformet, og gjenspeiler i seg selv at det nettopp var sonderinger rundt særlig sentrale politiske områder for partiene. Nå begynner de reelle forhandlingene mellom to av partiene.
At samepolitiske saker ikke er del av avtalen fra sonderingene behøver ikke å være negativt. Det ville vært svært overraskende dersom Fremskrittspartiet hadde frontet dette området på linje med bompenger, skatter, avgifter og næringspolitikk.
Nedleggelse av Sametinget er ikke et viktig nok punkt for Fremskrittspartiet, og Høyre vil nok uansett kontant avvise dette som et sentralt punkt for kommende stortingsperiode. En nedleggelse av Sametinget vil i overskuelig fremtid kun forbli et støvet punkt i Fremskrittspartiets program, på linje med fordums punkter i andre partiers program – slik som væpnet revolusjon og utmeldelse fra NATO-samarbeidet.
Det er altså ikke selve nedleggelsen man skal frykte mest. For utviklingen av det samiske samfunnet er politikken på andre områder viktigere, og krever mer oppmerksomhet fra Sametinget og samisk opinion.
Fremskrittspartiets innflytelse på budsjett, næringspolitikk, kommunestruktur og kommuneøkonomi vil kunne påvirke samiske bosettingsområder. I landbrukspolitikken har Fremskrittspartiet lenge ønsket en dreining i subsidier og tilskudd, og partiet er positiv til gruvedrift, oppdrettsvirksomhet og energiutbygging.
Dette er langt fra uten gehør i Høyre, og man må forvente endringer innen disse politikkfeltene.
Disse to partiene danner ikke regjering uten å ha en ambisjon om å sette vesentlige deler av programmet ut i praksis. Et sannsynlig scenario for samiske saker i neste stortingsperiode er status quo. De økonomiske bevilgninger til samiske saker holder seg på dagens nivå, med justering for prisindeks.
Noen ekstra tiltak vil antakelig realiseres, men et kjempeløft vil man ikke se.
Hvorvidt dette er positivt eller negativt kommer an på forventningene. Politisk vil samiske interesser måtte bryne seg på ny minerallov, fremtiden for tradisjonelle næringer, kommuneøkonomi og en ytterligere stadfestelse av Norges forpliktelser iht urfolksrettigheter.
Dette blir en tung materie.
Men Høyre og Fremskrittspartiet blir altså i en mindretallsregjering, selv om de har sikret seg støtte fra Venstre og KrF via en forpliktende avtale.
Handlingsrommet for de to regjeringspartiene blir mindre, og man vil oftere se en åpen stortingsbehandling av viktige saker. Det er liten tvil om at de blå partiene kunne ha gått enda lenger på enkelte områder, men sentrumspartiene vil - i noen saker sammen med andre partier på Stortinget – kunne gå imot regjeringen.
Sentrumspartiene vil få en viktig balanserende rolle i Stortinget, så får man se hvordan de forvalter den rollen.
Høyre er ikke ukjent med samepolitikk, og deres politikk skiller seg kraftig fra regjeringspartnerens. ILO 169 ble ratifisert under Syse-regjeringen i 1990, konsultasjoner med Sametinget ble innført mens Erna Solberg var kommunal- og regionalminister i 2005, og Finnmarksloven ble vedtatt samme år.
I hvor stor grad vil Fremskrittspartiet kunne påvirke Høyre i negativ retning i samesaker?
Antakelig ikke i ekstrem grad, men Høyre må være garantisten i regjeringen for at forpliktelsene ligger fast også med den nye regjeringen.
Tiden vil vise hvilket departement og hvilken statsråd de samiske sakene skal sortere under. Noen antyder at statssekretæren kan komme til å være ved statsministerens kontor direkte. Det er en spennende tanke, og utfra et koordinasjonsperspektiv vil dette kunne styrke samesaker i regjeringen og i departementene.
Det ironiske er at man allerede har sett innflytelsen en slik plassering for en statssekretær har hatt for behandlingen av samiske saker i den forrige regjeringen.
Den var ikke udelt positiv.
