Partiene som deltok i valgdebatten på NRK om gruvedrift er enige om at mineralloven må endres.
Silje Muotka fra Norske Samers Riksforbund slo tydelig fast at NSR ikke ønsker ny mineralvirksomhet i samiske områder så lenge mineralloven ikke holder «akseptabel standard».
Sámi álbmotbellodat er imot gruvedrift, mens Høyre ønsker rammevilkår som gir samiske næringer og lokalsamfunn del av verdiskapningen i gruvedrift.
Arbeiderpartiet vil vurdere gruvedrift i samiske områder fra sak til sak.
Slik ble det også tydelig hvor skillelinjene går mellom partiene i hvordan Sametinget skal forholde seg til gruveselskaper og nye søknader om utvinning av mineraler i samiske områder.
Særlig måtte Arbeiderpartiet, som sitter i Sametingsrådet, tåle kritikk og spørsmål om hvorfor Sametingsrådet i det hele tatt går inn i dialoger med gruveselskaper når grunnlaget ikke er avklart.
Det sentrale spørsmålet for neste valgperiode blir da hvor aktivt sameting vi kommer til å se i etablering av gruvevirksomhet. Ifølge Vasara skal Sametinget ha en aktiv rolle i en dialog og kommunikasjon mellom lokalsamfunn, primærnæringer og gruveselskap – samt veilede lokalsamfunn og næringer i forhandlinger med gruvenæringen der de måtte ha behov for det.
Det er altså ikke en liten oppgave Sametinget i så fall tar på seg, og vil nok kreve sitt av ressurser.
Hensyn til lokalsamfunn og andre næringer ble av alle trukket frem som det viktigste hensynet. En etablering av gruvevirksomhet må ha lokal støtte, og deler av verdiskapningen skal tilfalle lokalsamfunnet. I dag er dette ikke et etablert prinsipp i Norge, men i andre urfolksområder er royalties fra næringsvirksomhet ikke ukjent.
Sametingsrådets lansering av en urfolksavgift i sin tid falt ikke akkurat i smak overalt, og det må nok manglende kommunikasjonsstrategi ta skylden for.
Et prinsipp om at lokalsamfunnet også skal ha økonomiske goder fra utvinning av lokale ressurser vil nok ha støtte, men det forutsetter et felles krav om dette. Her vil Sametinget måtte etablere en felles front med kommunene om et system for økonomisk kompensasjon. Altfor ofte ser man gruveselskaper åpne pengesekken for mer eller mindre gode tiltak lokalt, uten at det er etablert gode systemer for dette.
Dilemmaet for Sametinget vil bli hva man gjør dersom en ny regjering i Norge – uavhengig av farge – ikke i et overskuelig tidsperspektiv tar initiativ til å endre eksisterende minerallov.
NSRs strategi er å være avventende, basert på at sakens viktighet vil motivere myndighetene til å finne en avklaring av lovverket.
Arbeiderpartiet ønsker ikke å innta en passiv rolle, men aktivt forholde seg til nye søknader om utvinning.
Sametinget vil uansett måtte forholde seg til gruvedrift som saksfelt, men hvor aktive skal man være? Det blir også spennende å se hvordan de mindre partiene forholder seg til saken, og i hvilken grad det vil kunne påvirke samarbeid på Sametinget. Vil Árja akseptere et aktivt Arbeiderparti i gruvesaker? Vil Høyre vente på at rammevilkårene for gruvedrift endres?
Og bakom venter bergindustrien på en avklaring. De vil nok ikke innta en passiv rolle.
