Hopp til innhold

– Mer makt til plenum

Aili Keskitalo (NSR) er glad for den brede støtten fra sametingets plenum, men sier det blir en stor utfordring å styre i mindretall.

Aili Keskitalo ble i dag valgt som ny sametingspresident.

Aili Keskitalo (NSR) har i dag vært midtpunktet for oppmerksomheten på Sametinget.

– Vi inviterte de andre partiene og grupperingene på Sametinget til et bredt samarbeid. De responderte positivt. Derfor er jeg glad og takknemlig for støtten. Men vi er i et klart mindretall, med bare en tredel av representantene, og derfor blir det litt av en utfrodring styre. Vi tror at vi skal klare det, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Under dagens konstituering av det sjuende Sameting var det to presidentkandidater. I tillegg til Keskitalo ble Árjas Laila Susanne Vars også foreslått. Vars kandidatur falt med 10 mot 29 stemmer.

Nyvalgt plenumsleder Jørn Arne Gaski (Ap) kunne dermed opplyse at Aili Keskitalo ble valgt med 33 mot 6 stemmer.

– Vi vil få et åpnere Sameting. Nå vil ikke så mye bli vedtatt i lukkede rom, men i plenum. Det vil gi plenum større makt, sier Keskitalo.

Støtte av Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet (Ap) og Norske Samers Riksforbund (NSR) har vært de store politiske konkurrentene på Sametinget, siden samenes eget folkevalgte organ ble opprettet i 1989.

Vibeke Larsen

Vibeke Larsen (Ap).

Foto: Lisa Marie Anti / NRK

Nå er NSRs Aili Keskitalo blitt valgt som president med støtte fra nettopp Ap.

– Det var naturlig for oss å vise ansvarlighet. Siden NSR ikke lyktes å oppnå en flertallskonstellasjon med småpartiene, så var det ikke realistisk å tro at vi som er en mindre gruppering vil klare det. Derfor valgte vi å støtte NSR for å få et styringsdyktig råd på Sametinget, forklarer Vibeke Larsen (Ap).

Hvordan blir Sametinget nå med et mindretallsråd?

– Vi vil få et åpnere Sameting, der mer av debattene vil bli i plenum. Det vil være bra for det samiske demokratiet, sier Larsen.

Første kvinnelige president

Aili Keskitalo (44) er en norsk samisk politiker fra Kautokeino i Finnmark. Hun representerer Norske Samers Riksforbund (NSR).

Hun var den første kvinnelige sametingspresidenten da hun ble valgt 2005, men hun valgte å gå av to år etter på grunn av indre stridigheter med koallisjonspartnerne.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NSR sitt sametingsråd

Her er det nye sametingsrådet, fra venstre: Bjørn Thomas Åhren, Ann-Mari Thomassen, president Aili Keskitalo, Silje Karine Muotka, og foreløpig visepresident Henrik Olsen.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Keskitalo har også vært partileder for NSR siden 2003. Hun var sametingsrepresentant i perioden 2005 til 2009, og ble også valgt inn for perioden 2009-2013, der hun er medlem i plan- og finanskomiteen.

Den nye sametingspresidenten har Master of Public Administration fra Copenhagen Business School, med avhandlingen Høyere utdanningsinstitusjoner for urfolk -i en moderniseringstid : en komparativ analyse av endringer i rammebetingelser for Sámi allaskuvla/Samisk høgskole og Ilisimatusarfik ved årtusenskiftet.

Aili Keskitalo er gift og har tre barn.

Korte nyheter

  • «Biru Unjárga» lea gárvašit čuhppon

    Filbmadahkkis Egil Pedersenas lea stuorra ágga mojohallat. Ikte oainnat su vuosttaš guhkesfilbma «Biru Unjárga» lei gárvásit čuhppon.

    – Miessemánu čihččet beaivve 2024 d. 13:05 lohkkadeimmet guhkesfilmma jietnabargguid ja musihka, čállá Pedersen iežas Facebook siiddus.

    Pedersen muitala, ahte geassemánu 4. beaivve 2015 son čálligođii dokumeantta mas ledje jurdagat ođđa filbmii. Bargonamahus lei «En mann i et fuktig telt ved huset».

    – Ovcci jagi mátki lea dál nohkan. Dál álgá fargga mátki oažžut filmma máilbmái.

    Filbmadahkki čilge, ahte ovcci jagis lea šáŋŋer, váldoolmmoš, namma ja olu eará rievdan, muhto lea ain stuorra illu bargat filmmain.

    Boađus oidno kinoin čakčat 2024.

    – Šaddá somá čájehit buot daid čeahpes taleanttaid mat leat kámera ovddabealde ja dan mearihis čáppa Varjjatvuona, maid hirbmat čeahpes olbmot veahkehit gaskkustis, čállá Pedersen.

    Les på norsk

    Snutt av Biru Unjárga vist på TIFF 2024
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • «Biru Unjárga» er ferdig klippet

    Regissør Egil Pedersen har stor grunn til å smile. I går ble nemlig hans spillefilmdebut «Biru Unjárga» ferdig klippet.

    – 7. mai 2024 kl. 13:05 låste vi siste justeringer på lyd og musikk på spillefilmen, skriver Pedersen på sin Facebook side.

    Pedersen opplyser at 4. juni 2015 begynte han på et dokument med ideen til spillefilmen. Filmen hadde da arbeidstittelen «En mann i et fuktig telt ved huset».

    – En 9 år lang reise er over. Og nå begynner snart reisen med å få filmen ut i verden.

    Regissøren forklarer at på ni år har sjanger, hovedperson, tittel og mye annet endret seg, men gleden over å jobbe med filmen er her fortsatt.

    Resultatet kommer på kino høsten 2024.

    – Vi gleder oss til å vise frem alle de fantastiske talentene som er foran kamera og det unike uttrykket fra vakre Varangerfjorden som en fantastisk stab har vært med å skape, skriver Pedersen.

    «Biru Unjárga» er en av 20 kommende samiske filmer og TV-serier.

    Loga sámegillii

    Egil Pedersen
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK