Hopp til innhold

– Rovdyrspolitikken er en fiasko

Av den totale jaktkvoten på rovdyr i Norge er det kun 30 prosent som faktisk blir felt. Det bør granskes i Riksrevisjonen, mener sametopp.

Helge Guttormsen (Sp) og rovdyrpolitikk

Helge Guttormsen i Senterpartiet mener at Norge har feilet med rovdyrpolitikken.

Foto: Montasje / NRK/pressefoto

– Det er en fiasko at kun 30 prosent av den tillatte jaktkvoten felles. Dette rammer sauebønder, men også reineiere i Trøndelag, Nordland og Finnmark.

Det sier Helge Guttormsen, som er Senterpartiets toppkandidat til sametingsvalget i Nordre valgkrets.

Han mener at dagens rovdyrpolitikk er en så stor fiasko at den bør bli gjenstand for granskning i Riksrevisjonen.

Guttormsen som også er leder i Senterpartiets samepolitiske råd, sier at under lisensjakta for 2012-2013 skulle det etter planen felles 88 jerv i Troms og Finnmark, men da jakta var over var bare 28 jerv skutt.

Når Guttormsen nå rykker ut med kritikk av Direktoratet for naturforvaltning (DN), har han også Senterpartiets samepolitisk råd i ryggen.

– Stortingets rovviltforlik ga Direktoratet for Naturforvaltning et tindrende klart ansvar med å ta ut skadedyr blant rovdyrene. Det er meget oppsiktsvekkende at Direktoratet for Naturforvaltning ikke har evnet å leve opp til de forventinger Stortinget har gitt dem. Sps samepolitiske landsmøte må derfor si seg helt enig i at dette er en sak som Riksrevisjonen i Norge straks bør granske, slik Troms Sau og geit nylig har hevdet, heter det i landsmøteuttalelsen for samepolitisk råd.

– I strid med grunnloven

Dagens rovdyrpolitikk strider også mot sameparagrafen (110 a) i grunnloven som forplikter staten å ta vare på og videreutvikle samisk kultur og samfunnsliv, mener Senterpartiets samepolitiskeråd.

I uttalelsen krever de en landsdekkende undersøkelse av hva det vil si ha ynglende rovdyr gående på beiteområder for sau, rein og andre beitedyr.


– Dette kan gjøres ved at NIBR får i oppdrag å gjennomføre en konsekvensundersøkelse som de har god erfaring på fra andre felt. Dette vil også kunne gi politikerne et godt verktøy, slik at de raskt kan fatte beslutninger for å forhindre at rovdyr tar store mengder sau og rein på beite.

Hevder Sp er overkjørt av regjeringen

I tillegg til å kritisere Direktoratet for Naturforvaltning, retter Guttormsen også en kritikk til sittende regjering hvor Senterpartiet er en del av.

– Jeg vet at alle Sp-medlemmer i regjeringen har vært motstandere av det som flertallet i regjeringen har ment. Men selv om partiet har hatt en klar mening, kan man i en regjering ofte bli overkjørt, sier Helge Guttormsen.

Senterpartiets toppkandidat til sametingsvalget forbereder seg nå på å ta opp saken i partiets kommende landsmøte. Guttormsen tror det vil skape store reaksjoner dersom dagens rovdyrpolitikk får fortsette.

– Da blir det opprør i distrikts-Norge. Vi kan ikke ha det slik.

Forventer ekstraordinære uttak

Knut M. Olsen

Knut M. Olsen forventer ekstraordinære uttak i region 8.

Foto: Eldgrim Fossheim / NRK

Senterpartiets talsperson Knut M. Olsen i energi- og miljøpolitiske saker, mener derimot at et samlet Storting er enig i dagens rovviltforlik.

Han peker på at det er mange eksempler på at det er tatt ut mer rovdyr og også raskere etter at forliket ble inngått.

Knut M. Olsen som selv var med på å forhandle frem sentrale deler av rovviltforliket, deler likevel bekymringen med sin partifelle Guttormsen når det gjelder uttak av jerv i region 8.

– Vi ser at kvoten er langt større enn uttaket man har fått til. Jeg forventer at det kommer flere vedtak om ekstraordinære uttak av jerv i denne regionen i tiden fremover.

Knut M. Olsen sier til NRK at selv om det nye rovviltforliket gikk i riktig retning etter Senterpartiets mening, ser man fortsatt enkelttilfeller der forliket ikke følges opp.

Han sier at i de eksemplene som de er kjent med, virker det som om at det er embetsverket, og ikke Miljøverndepartementet, som ikke tar innover seg de nye retningslinjene. Han sier at disse eksemplene er noe som de vil ta tak i og følge opp overfor samarbeidspartiene i regjeringen.

– Vi forventer – og krever – at forliket oppfylles etter intensjonen, svarer Olsen.

NRK Sápmi har bedt Direktoratet for Naturforvaltning om en kommentar i denne saken, men de har foreløpig ikke villet uttale seg.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),