Hopp til innhold

– Det gjør vondt å se dette

Nå er det for mye rovdyr i Troms, sier reineier Johan Anders Oskal.

levende kadaver

Hunnrein halvspist av jerv og forlatt levende.

Foto: Privat

Johan Anders Oskal

Johan Anders Oskal

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Like etter påske fikk lederen i Stuoranjárga-reinbeitedistrikt Johan Anders Oskal se hunnreinen til sin far, spist opp halvveis av en jerv i fjellet Mauken i Målselv, Midt-Troms.

– Det gjør vondt å se halvspist rein som enda lever. Dette er dyreplageri på sitt verste, sier han.

Reinen ble funnet av en kjenning av Oskal, som ønsker å være anonym.

– Bildet er blitt delt gjennom sosiale medier, og det har florert både i Finland og Sverige i tillegg til Norge, sier han.

Den anonyme mener at det må ha vært jerv som har angrepet reinen.

–Det er spor på stedet som tilsier det, sier han.

– Ikke første gang

Det er ikke første gang reineieren ser en halvspist rein, som ennå er i live.

– Jeg har opptil flere ganger funnet rein som jerven har spist levende, og etterlatt reinen. Det er trist å se reinen pine på denne måten, sier Oskal.

En gang fant jeg rein som var spist helt inn i beinet til ryggmargen.

– Reinen hadde lagt seg for å dø, men var enda i live. Jeg blir både sint og lei meg når rovdyrene gjør slikt, sier han.

Oskal forteller at jerven ofte tar ut øynene til reinen, slik at reinen sirkler rundt og er lett å finne igjen.

– Det kan tenkes at jerven vil ha tilgang til fersk kjøtt i en lengre periode, og det er grunnen til at den ikke dreper reinen under det første angrepet, sier Oskal.

Opp mot flere hundre kadavre

Reineieren kan ikke si eksakt hvor mange rein som er blitt drept av rovdyr i den siste uken.

(saken fortsetter under bildet)

Johan Anders Oskal

Johan Anders Oskal, leder i Stuoranjarga reinbeitedistrikt i Troms.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

– Vi har registrert et par titalls rein som er drept bare i denne uken. For hele året kan det være opptil flere hundre, men det er vanskelig å si tall, siden det kan være kadavre som vi ikke har funnet, sier han.

Reineiere i Troms fikk i fjor rovdyrserstatning totalt på ti millioner kroner. Staten erstattet med andre ord 2500 rein, viser tall fra Direktoratet for naturforvaltning .

Mauken/Tromsdalen, som er det norske navnet på Stuoranjárgga reinbeitedistriktet, fikk 2,5 millioner kroner i rovdyrserstatning, for 635 rein som ble drept av rovdyr.

– Går ut over økonomien

Johan Ante Oskal synes det er trist at rovdyrene sliter ned på sin inntekt.

– Disse reinsdyrene som blir tatt av rovdyrene var beregnet til slakting, og det blir økonomisk tap for oss, sier han.

I fjor var det også mye rovdyr, men ikke så mye som i år.

– Vi har alltid hatt problem med rovdyrene. I fjor var det ikke så ille, men i år er det forferdelig mye, sier han.

Reineiere i Stuoranjárga-reinbeitedistrikt i Troms har vent seg til rovdyrene, men det er kun en ting som nytter.

– Det er å skyte å rovdyrene, sier Oskal

Gode jegere

I reinbeitedistriktet er det flere som søker lov til å jakte på jerv og gaupe.

– Vi har gode jegere, men vi klarer ikke å fylle kvotene for rovdyrene som Staten har bestemt, sier Oskal.

Han mener tiden er inne for Staten legger opp til helikopterjakt i området, og profesjonalisere rovdyrsjakten.

I fjor ble det registrert nesten dobbelt så mange jerv i Troms og Finnmark, enn det som Staten hadde bestemt. 18 foryngelinger av jerv var blitt registrert, mens Staten hadde bestemt at området skulle ha kun 10 forynglinger av jerv, viser tall fra rovdata.no.

– Våres distriktet er like ved grensen til Sverige, som gjør det ekstra vanskelig å kontrollere bestandene til de ulike rovdyrene i området, avslutter Oskal.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK