Hopp til innhold

– Vi har ikke brutt menneskerettigheter

Administrerende direktør Lars-Åke Claesson forstår ikke påstanden fra Samerådet om at gruvevirksomhet i Biedjovággi bryter med menneskerettigheter.

Lars-Åke Claesson / gruvevirksomhet (montasje)

Lars-Åke Claesson stiller seg undrende til Samerådets påstand om brudd på menneskerettigheter.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– Vi har fra selskapets side forsøkt å forholde oss til de lover og regler som vi vet eksisterer. Vi har hatt dialog med reinbeitedistriktet som holder til i området, og så sent som i november hadde vi et møte med reineierne og Sametinget. Jeg synes at vi har en god dialog, så jeg forstår ikke riktig brevet fra Samerådet.

– Bryter dere menneskerettigheter som Samerådet hevder?

– Jeg kan ikke se at vi har brutt menneskerettigheter, sier han.

Ba investorer om å trekke seg

Samerådet sendte for et par dager siden et brev til tre av de store investorene i gruveselskapet Arctic Gold, som planlegger gruvedrift i Biedjovággi i Kautokeino.

I brevet skriver Samerådet at investorene kan være med på å bryte menneskerettigheter ved å investere i den planlagte gruvedrifta, med bakgrunn i de konsekvensene en slik drift vil ha for reindriftsnæringen i området.

Samerådet anmoder derfor investorene om å trekke seg .

Administrerende direktør Lars-Åke Claesson i Arctic Gold sier til NRK at de ikke har hatt noen form for kontakt med Samerådet tidligere om denne saken, og har derfor ikke fått noen spørsmål om deres virksomhet i Biedjovággi.

Han sier at de er vant til at ulike organisasjoner har særinteresser i gruvesaker, og at organisasjonene står fritt til å velge fremgangsmåte for å få ut sitt budskap på.

Ikke redd for investorene

Til tross for at Samerådet henviser til et rettsskriv utarbeidet av FNs komité for avskaffalse av rasediskriminering, er han ikke bekymret for investorflukt.

– Vi informerer våre aksjeeiere fortløpende om utviklingen av våre prosjekter, både dette i Biedjovággi og de vi har i Sverige. Jeg ser ikke at dette skal kunne påvirke aksjeeierne i stor grad, sier Claesson.

Han er heller ikke bekymret for saken dersom den skulle havne i FN-systemet.

– Norge som nasjon har jo sitt regelverk, og Sametinget har også sine retningslinjer, som vi har forholdt oss til. Vi har en avtale med Sametinget og reindriftsnæringa, og vi har hatt mange møter med partene. På disse møtene er det ingen som har trukket frem at vi skal ha brutt noen menneskerettigheter.

– Overrasket over konflikt

Länsförsäkringar Västerbotten er en av investorene i Arctic Golds gruveprosjekt i Biedjovággi i Kautokeino, og de har vært involvert siden 2009. Per i dag har forsikringsselskapet 306.000 aksjer i Arctic Gold.

Forvalter Karin Kalmarsson forstår ikke påstanden om at de som investorer bryter med menneskerettigheter, og sier at konflikten med reindrifta kom som en overraskelse.

– At det finnes en konflikt med reindriftsnæringa kom som en overraskelse på oss. Konflikter eller diskusjoner med reindrifta er noe som vi må stole på at gruveselskapet løser. Som investor i et slikt prosjekt, vil man jo at alt skal være ok, sier Kalmarsson til SR Sameradioen.

Hun sier at de nå må vurdere hva de skal gjøre med aksjene i selskapet, ettersom Samerådet mener at de bryter med menneskerettigheter dersom de investerer i et selskap som planlegger gruvedrift i et reindriftsområde. Kalmarsson sier at det ikke er så enkelt å bare selge aksjene.

– Det er vanskelig å selge aksjene da de ikke har så høy verdi.

Strides om loven

Tidligere har kommunestyret i Kautokeino ikke gitt tillatelse til en konsekvensutredelse av en eventuell gruvedrift i Biedjovággi.

Arctic Gold nektet imidlertid å gi seg, og også Fylkesmannen i Finnmark ble involvert i saken. Fylkesmannen konkluderte med at en kommune har rett til å nekte å fastsette et planprogram, men etter at to advokatfirmaer nå har kommet til motsatt konklusjon hersker det tvil rundt lovverket.

Derfor ble saken fjernet fra sakslisten i det forrige kommunestyremøtet som var 10. desember i fjor. Saken vil behandles på nytt når det er klart hvordan lovverket skal tolkes.

Korte nyheter

  • «Biru Unjárga» lea gárvašit čuhppon

    Filbmadahkkis Egil Pedersenas lea stuorra ágga mojohallat. Ikte oainnat su vuosttaš guhkesfilbma «Biru Unjárga» lei gárvásit čuhppon.

    – Miessemánu čihččet beaivve 2024 d. 13:05 lohkkadeimmet guhkesfilmma jietnabargguid ja musihka, čállá Pedersen iežas Facebook siiddus.

    Pedersen muitala, ahte geassemánu 4. beaivve 2015 son čálligođii dokumeantta mas ledje jurdagat ođđa filbmii. Bargonamahus lei «En mann i et fuktig telt ved huset».

    – Ovcci jagi mátki lea dál nohkan. Dál álgá fargga mátki oažžut filmma máilbmái.

    Filbmadahkki čilge, ahte ovcci jagis lea šáŋŋer, váldoolmmoš, namma ja olu eará rievdan, muhto lea ain stuorra illu bargat filmmain.

    Boađus oidno kinoin čakčat 2024.

    – Šaddá somá čájehit buot daid čeahpes taleanttaid mat leat kámera ovddabealde ja dan mearihis čáppa Varjjatvuona, maid hirbmat čeahpes olbmot veahkehit gaskkustis, čállá Pedersen.

    Les på norsk

    Snutt av Biru Unjárga vist på TIFF 2024
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • «Biru Unjárga» er ferdig klippet

    Regissør Egil Pedersen har stor grunn til å smile. I går ble nemlig hans spillefilmdebut «Biru Unjárga» ferdig klippet.

    – 7. mai 2024 kl. 13:05 låste vi siste justeringer på lyd og musikk på spillefilmen, skriver Pedersen på sin Facebook side.

    Pedersen opplyser at 4. juni 2015 begynte han på et dokument med ideen til spillefilmen. Filmen hadde da arbeidstittelen «En mann i et fuktig telt ved huset».

    – En 9 år lang reise er over. Og nå begynner snart reisen med å få filmen ut i verden.

    Regissøren forklarer at på ni år har sjanger, hovedperson, tittel og mye annet endret seg, men gleden over å jobbe med filmen er her fortsatt.

    Resultatet kommer på kino høsten 2024.

    – Vi gleder oss til å vise frem alle de fantastiske talentene som er foran kamera og det unike uttrykket fra vakre Varangerfjorden som en fantastisk stab har vært med å skape, skriver Pedersen.

    «Biru Unjárga» er en av 20 kommende samiske filmer og TV-serier.

    Loga sámegillii

    Egil Pedersen
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK