Hopp til innhold

Synkende Arctic Gold-aksjer

Aksjeverdien av gruveselskapet Arctic Gold har sunket med rundt 30 prosent etter at kommunestyret i Kautokeino sa nei til gruvedrift i Biedjovággi.

Arcic Gold og Lars-Åke Claesson

Nei til gruvedrift fra kommunestyret i Kautokeino er ikke bra for Arctic Gold aksjen. Administrerende direktør Lars-Åke Claesson beklager aksjenedgangen.

Foto: Montasje: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er synd for aksjeeierne som har trodd at dette er et bra foretak og et prosjekt som skal gi en verdiøkning. Vi vet ikke fortsettelsen på dette, men mange aksjeeiere tar stilling til investeringen nå og selger bort aksjene sine med tap. Det er trist, sier administrerende direktør i Arctic Gold Lars-Åke Claesson.

Kommunestyret i Kautokeino sa tidligere i denne uka nei for andre gang til en konsekvensanalyse av Arctic Golds planlagte gruve i Biedjovággi.

– Et positivt vedtak for regionen

Kommunestyret i Kautokeino behandlet denne uka Arctic Golds planer om å starte et gruveprosjekt i kommunen, og de står fast på sitt nei til selskapets ønske om gruvedrift i Biedjovággi.

– Dette er et positivt vedtak for hele regionen. Reindrifta i området omsetter for mange millioner, så dette vil få positive ringvirkninger for både befolkningen og de som drifter butikker og bensinstasjoner, sier kommunestyrerepresentant Mikkel Isak Eira (H).

Arctic Gold som ønsker å gjenåpne den gamle gruven i Biedjovággi. Området er rikt på gull og kobber, og det svenske gruveselskapet har så langt brukt 50 millioner kroner i arbeidet med å få i gang gruvedrift igjen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Rumpeplakat og Max Mackhe

Planene om ny gruve har skapt debatt og engasjement i Kautokeino. Blant annet har Max Mackhè og hans meningsfeller laget rumpeplakater mot gruvedrift.

Foto: Montasje: Dan Robert Larsen / NRK

Sist saken var oppe til behandling var i slutten av april.

– Vi kan ikke ta hensyn til at de har brukt 50 millioner. Det får Arctic Gold selv stå for, sier Eira.

Satset hundre prosent på Biedjovággi

Claesson forteller at de har prosjekter på gang også i Sverige, men de har ikke vært like interessante som gruveprosjektet i Biedjovággi.

– Vi har satset nesten hundre prosent av vårt kapital i Biedjovággi-prosjektet.

Hvis aksjeverdien fortsetter å synke, så tror Claesson at det kan bli vanskelig å motivere aksjeeierne til å bli med på prosjektet og finansiere virksomheten de håper å kunne gjennomføre.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.