Hopp til innhold

– Samiske kommuners ansvar

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap krever at samiske kommuner sørger for en samisk nødmeldetjeneste - etter loven er kommunene forpliktet til det.

Brannutrykning

Alle brannmeldingene i Finnmark mottas på nødmeldesentralen i Hammerfest der ingen behersker samisk. Samiske meldinger må først tolkes før nødmeldesentralen får de tilbake - og det er ikke tilfredsstillende, viser tilsynsrapport.

Foto: Ann-Marita Eriksen / NRK

– Det må eksistere en samiskspråklig nødmeldetjeneste. Hvordan dette skal løses i praksis, er opp til dem som gjennom loven er utpekt til å ha ansvaret for det, nemlig kommunene. I dette tilfellet vil dette rettes mot de kommunene som er innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, og mot 110 sentralen i Finnmark, sier avdelingsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Hans Kristian Madsen.

Slakter tolketjenesten hos 110

Alle brannmeldingene i Finnmark i dag blir mottatt på nødmeldesentralen 110 i Hammerfest. Operatørene her behersker imidlertid ikke samisk, så samisktalende blir satt over til en tolk som da videreformidler meldingen på norsk tilbake til 110 sentralen.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har hatt en gjennomgang av denne tolketjenesten og konklusjonen er at den ikke fungerer godt nok.

– Tjenesten er ikke tilfredsstillende og er ingen tilfredsstillende løsning i henhold til de kravene som er nedfelt i Lov om brann- og eksplosjonsvern med tilhørende forskrifter, sier Madsen til NRK Sámi Radio.

Krever samisk nødmeldetjeneste

I et tilsynsmøte med de samiske kommunene i Finnmark; Kautokeino, Karasjok, Tana, Porsanger og Nesseby, samt 110 sentralen i Hammerfest, orienterte direktoratet om vurderingen.

Nå vil direktoratet utferdige en rapport der de krever at de samiske kommunene følger loven og sørger for at den samiskspråklige befolkningen får en samisk nødmeldetjeneste. Ansvaret ligger hos kommunene, sier direktoratet.

– Akkurat det er krystallklart og er nedfelt i loven - ansvaret med å etablere og drifte en nødmeldetjeneste i Norge er kommunenes ansvar, sier avdelingsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Hans Kristian Madsen.

– Ikke rettferdig

Men det er ikke de samiske kommunene enige i.

– Det bor samiskspråklige over hele Finnmark, det er ikke rettferdig at den kostnaden med å etblere en samiskspråklig nødmeldetjeneste kun tilfaller de samiske kommunene. Dette må være noe som storsamfunnet må være med å å betale, sier teknisk sjef i Kautokeino kommune, Sten Olav Heahttá.

Heahttá sier at det er noe som alle kommunene i Finnmark er enige i. Videre synes han at direktoratet har lagt feil lov til grunn for rapporten.

– Direktoratet peker på brannvernloven fra 2002 som ikke har noen krav til språkbruk, mens sameloven som har egne krav til samisk språkbruk, ikke blir tatt hensyn til. Og sameloven kom først, sier Heahttá.

Sameloven trådte i kraft i 1989 og har eget kapittel for samisk språk.

Håper på løsning

Daglig leder i 110 sentralen i Hammerfest, Gerd Isaksen håper man får en løsning på problemet snarest.

–Det må snarest ansettes en samisktalende operatør på 110 sentralen, slik at den samiske befolkningen får et like godt tilbud som den norske. Ordningen med tolk er rett og slett ikke bra nok, det tar altfor lang tid fra melder ringer inn til at 110 sentralen har fått oversatt meldingen, sier hun.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK