Hopp til innhold

Lei av prøveordning - krever permanent jakt

Kautokeino kommune er skuffet over at Miljøverndepartementet ikke klarer å bestemme seg for hva de gjør med andejakta.

10-åring lærer andejakt i Kautokeino
Foto: Espen Øyen / NRK

I 2009 ble det besluttet at prøveordningen med begrenset vårjakt på ender i Kautokeino kommune skulle videreføres for året 2009. Da sa Miljøverndepartementet at de ville vente med å ta stilling til spørsmålet om en permanent ordning med vårjakt på ender i Kautokeino kommune til ny naturmangfoldslov var vedtatt.

Utålmodig

klemet Erland Hætta

Ordfører Klemet Erland Hætta i Kautokeino krever permanent vårjakt på ender i Kautokeino.

Foto: Thor Thrane / NRK

Denne loven er nå vedtatt, men det foreligger ikke en beslutning fra departementet om permanent vårjakt på ender. Derfor har Kautokeino kommune igjen tatt kontakt med Miljøverndepartementet om hva som videre skjer i denne saken, og når det kan forventes at departementet vil fatte en beslutning om permanent vårjakt på ender i Kautokeino kommune.

Kommunen minner departementet om at vårjakta under prøveperioden ble avviklet i perioden 25. mai til 10. juni og at det bare er knappe fire måneder til en eventuell jaktstart. Ordfører Klemet Erland Hætta i Kautokeino er utålmodig.

– Det er en usikkerhet om det blir andejakt eller ikke. Hvert år er det slik at man må ta kontakt med direktoratet og departementet for å få tillatelse. Departementet har mange ganger lovt at de nå skal vedta permanent jakt, men det skjer ingenting.

Prøveordning siden 1994

Kautokeino kommune er den eneste kommunen i Norge hvor man har vårjakt på ender, hvor dette er en tradisjon. Det var i 1994 at Miljøverndepartementet besluttet å åpne for en prøveordning med vårjakt. Ordføreren spør hvor lenge man kan ha en prøveordning gående.

– Det går sikkert sånn at prøveordningen videreføres også i år, men nå har vi hatt prøveordning så lenge at man kan spørre hvor lenge man kan ha en prøveordning før man er nødt til å vedta noe permanent.

Sametinget støtter vårjakt

Sametinget kjenner også godt til saken. Sametinget har støttet forslaget om vårjakt, og har uttalt at dette er en samisk tradisjon i visse områder som det er viktig å videreføre.

– Vi har heller ikke hørt mer om dette, sier Jon Petter Gintal i Sametinget. Han vil nå forhøre seg om hva som skjer med saken.

Miljøverdepartementet har ikke kunnet svare på spørsmål om vårjakt på ender i dag.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat