Dette er Olli og Brustad uenige om

– Sametinget vil ikke gi sitt samtykke til lovutkastet slik det nå foreligger, skriver sametingspresident Egil Olli (Ap) i brevet til næringsminister Sylvia Brustad (Ap).

Statssekretær Øyvind Slåke (Ap) sier til Finnmark Dagblad i dag at Sametinget verken kan forhindre at mineralloven vedtas eller at det tillates mineralindustri.

– Det skal legges vesentlig vekt på samiske interesser i loven, og det er en fordel å ha Sametinget med på laget, sier statssekretæren til avisen.

Stor avstand

NRK Sámi Radio kan avdekke at det er stor avstand mellom Sametinget og Næringsdepartementet på mange punkter.

Vi presenterer også forslaget til lovteksten som omhandler samiske interesser i mineralvirksomheten. Departementet arbeider fortsatt med forslaget, og den kommende odelstingsproposisjonen er unntatt offentlighet. NRK Sámi Radio har sett deler av forslaget.

HER ER LOVTEKSTEN

Statssekretær Øyvind Slåke i Næringsdepartementet har ingen kommentarer til at NRK Sámi Radio i dag offentliggjør utkastet til lovtekstene.

"Samtykke" fra Sametinget

Sametinget har krevd at de såkalte hørings- og vektleggingsreglene endres slik at Sametinget skal konsulteres for å oppnå samtykke til utvinning.

Næringsdepartementet avviser ikke dette kravet helt, men sier at å nekte å gi en utvinningsrett forutsetter at samiske interesser blir vesentlig berørt:

"Det må vurderes konkret hvilken samisk aktivitet som foregår i det aktuelle området og hvilken betydning den har for utøvelsen av den samiske kulturen. At det er reindrift i et område vil i seg selv ikke være tilstrekkelig til å nekte mineralutvinning.", heter det i utkastet.

Konflikt om urfolkspenger

NRK Sámi Radio avdekket allerede i begynnelsen av året at det var konflikt om et særskilt økonomisk vederlag.

Næringsdepartementet foreslår at det i Finnmark skal betales en høyere grunneieravgift slik bergverksloven åpner for. I fylket er Finnmarkseiendommen (FeFo) den største grunneieren.

I kommentarene som Sametinget har sendt til departementet, heter det blant annet:

– Det vil ikke være riktig at del i nytteverdien bare skal gis en definert grunneier, som samtidig må forstås som en ”midlertidig” grunneier og etablert med et helt annet formål enn å forvalte nytteverdien ved utnyttelse av mineralressurser staten beholder eiendomsretten til.

Sametinget mener det er helt nødvendig at urfolksvederlaget skal komme fra alle tradisjonelle samiske områder og ikke bare Finnmark.

Dette vil ikke departementet gå med på, og mener at urfolksdeltakelsen og innflytelsen i Finnmarkseiendommen er betydelig.

– Det følger av dette at departementet ikke deler Sametingets syn om at et urfolksvederlag bør kanaliseres til et fond under forvaltning av Sametinget. Departementet foreslår at det ved forskrift kan gis nærmere bestemmelser om fastsettelsen av størrelsen på avgiften, heter det i utkastet til odelstingsproposisjon.

Strid om arbeidsplasser

I tillegg til et urfolksvederlag som plasseres i et fond som Sametinget forvalter, ønsker tinget klare vilkår om tilrettelegging av arbeidsplasser.

Heller ikke dette ønsker Næringsdepartementet å være med på, og har tatt hensyn til også andre interesser enn de samiske.

– Det er ikke tradisjon for å lovregulere at ringvirkninger av et tiltak som for eksempel arbeidsplasser, skal komme enkelte til gode. Selskapene bør ha frihet til å organisere driften av selskapet selv.

Departementet mener at selskaper som skal drive mineralvirksomhet i områder med samiske interesser, må ta et samfunnsansvar og å opptre ansvarlig.

– Etablering av ny drift i et lokalmiljø vil åpne for at samer vil ha muligheter til å søke arbeid i gruveselskapet, levere tjenester mv. Slike ringvirkningseffekter vil åpne muligheter uavhengig av lovregulering, skriver departementet.

– I Norge er det tradisjon for å fastsette vilkår ved industriutbygging som innebærer kompensasjon i form av arbeidsplasser, skriver Sametinget.