Kommunen har lenge kjempet for å få bøkene på plass, men fikk nylig avslag fra Sametinget om penger til å utvikle nye lærebøker.
Foreldrene til de samiskspråkelige elevene er fortvilet.
– Jeg ønsker at min unge skal ha en positiv opplevelese av skolen der hun får læremidler og bøker på sitt morsmål, sier Beate Ráhka Knutsen.
Må lage læremidlene selv
På den lulesamiske skolen på Drag i Tysfjord har lærerne lenge måttet bruke klipp og lim-metoden.
Beate Ráhka Knutsen må konstatere at det ikke finnes samiske lærebøker til datteren som starter på skolen til høsten, og at det blir vanskeligere å følge med på datterens skolegang.
– Ho vil få masse løse ark, og dermed vil ikke jeg greie å se hva hun skal jobbe med.
Ville lage bøkene selv
Mangelen på lulesamiske læremidler gjorde at Tysfjord kommune selv tilbød å lage nye bøker, men de fikk nylig avslag fra både departementet og Sametinget. Det gjør jobben vanskelig for skolesjef Ann-Irene Sæter.
– Vi har jo problemer med å oppfylle de grunnleggende ferdighetene til elevene. Bl.a. så mangler vi helt samiske fagbøker for andre og tredje årstrinn.
Sametinget ansvarlig
Det er sametinget som har ansvaret for den samiskspråkelige opplæringen i landet. Jørn Are Gaski forteller at kommunen fikk avslag på grunn av pengemangel, men at de nå samarbeider med kommunen.
– Jeg har hatt et møte med Tysfjord kommune for over en uke siden, og vi er nu i en dialog om hvordan vi kan utvikle Drag skole til å bli en ressursskole for utvikling av lulesamiske læremidler. Vi skal ha et nytt møte 16 august.
Vekker harme
Men hvis ikke lærebøker kommer på plass, forteller Knutsen at flere foreldre vurderer hvor de skal plassere ungene sine i framtiden.
– Hvis man ikke får bøker så tror jeg at foreldre vil tenke etter om man virkelig vil sende sine unger til den samiske skolen, avslutter Beate Ráhka Knutsen.
