Brobygger
Dolf van der Linden, Metropolorkestrets leder 1945-1980
Metropol-orkestrets betydning har vært stor, ikke bare i Nederland men også som brobygger mellom amerikansk og europeisk musikk. Skap et ensemble som er i stand til å presentere kvalitetspop og jazz for almennkringkasting! Slik lød mandatet som den første leder Dolf van der Linden fikk da orkestret ble opprettet i 1945. Ved søk over hele Europa etter de rette musikere, skapte van der Linden noe helt nytt og forfriskende for et musikalsk sulteforet radiopublikum etter krigsårene. Han ledet orkestret i 35 år – helt fram til 1980.
Parallell til KORK
KORKs leder fra 1946 til 1976 Øivind Berghs selvbiografi
Likheten med Kringkastingsorkestret i NRK er slående: Da ”KORK” ble opprettet i 1946 ble Bristolorkestrets leder Øivind Bergh ansatt som dirigent, en stilling han holdt i 30 år til 1976. KORK ble like folkekjært som Metropol-orkestret, om enn på litt andre musikalske premisser. For mens NRK-orkestret dyrket underholdningsmusikk med programmet Meloditimen som flaggskip, ble det nederlandske motstykket et utfordrende jazzorkester med helt andre ambisjoner.
Jazz, pop og rock
Rogier van Otterloo, leder 1980-1991
Metropolorkestret var det første offentlig ansatte radioorkester som tok pop og jazzmusikk på alvor. Og da Dolf van der Linden i 1980 ble avløst av den unge, energiske Rogier van Otterloo, ble orkestret utvidet med to alternerende rytmeseksjoner – en for pop/rock, en for jazz. Gjestesolister ble hentet fra øverste internasjonale hylle, og de velklingende og spennende arrangementene til van Otterloo ble et viktig bidrag til den nye europeiske jazzen.
Utfordrer USA
Vinde Mendoza, leder fra 1995
I senere år ble Metropolorkestret også en utfordring for amerikanske komponister og arrangører – spesielt etter 1995 da amerikanske Vince Mendoza ble fast leder. Han fikk toppnavn som Bill Holman, Manny Albam, Clare Fisher, Bob Brookmeyer og Maria Schneider til å lede og skrive musikk for Metropolorkestret. USA har jo selv nesten ingen tilsvarende orkestre, så amerikanerne sto i kø. Og dermed satte Nederland hele Europa på jazzkartet, også for USAs ører.
En katastrofe
Nedleggelse av Metropolorkestret vil bety slutten på en æra og et halvt århundres musikalsk nybrottsarbeid. Trolig vil det også oppleves som en katastrofe ikke bare for nederlandsk, men også europeisk og amerikansk musikkliv. Et eksperimentverksted, en tradisjonsbærer og en brobygger mellom musikalske kontinenter og genre vil være borte.
Kan dette skje i Norge?
Javisst, det har nesten skjedd! Første gang var i oktober 2000 da K-sjef Einar Førde foreslo for NRK-styret å nedlegge KORK som del av en budsjettsanering. Visstnok ment som en krisemaksimering i trygg forvissning om at det ville bli nedstemt - i så fall et høyt spill!
Da John Bernander overtok sjefsstolen sommeren 2001, videreførte han forslaget og holdet det levende helt fram til oktober 2005. En beslutning som selvsagt var ødeleggende for både NRK og for K-sjefens kredibilitet i kulturnorge.
Den som lo sist i oktober 2005 var kulturminister Valgerd Svarstad Haugland
Valgerd tar grep
Men så fikk vi jo også det stolteste øyeblikk i KrF’s nå vaklende historie, da kulturminister Valgerd Svarstad Haugland myndig tok roret som NRKs generalforsamling og elegant vedtekstfestet at NRK skal ha et Kringkastingsorkester – ferdig med den saken!
Dette har vist seg å være en til de grader riktig beslutning, for KORK er jo i dag musikknorges mest interessante og allsidige orkester som spiller frijazz, trønder-rock, disco, Frank Zappa og Beethoven med samme entusiasme og formidlingsglede. Det kan ikke Metropolorkestret, faktisk.
