Hopp til innhold

Matmerking er ikke til å stole på

Nesten en firedel av matvarer er merket feil, viser en ny rapport fra Mattilsynet. Spesielt alvorlig er dette for ingredienser som kan gi allergiske reaksjoner.

Matmerking

Emballerte matvarer skal merkes med alle ingredienser, slik som på denne pakningen.

Foto: Illustrasjonsfoto: Tor Risberg, NRK

– Vi fant feil i merkingen på 23 prosent av de norske produktene vi kontrollerte. I flere tilfeller er allergifremkallende ingredienser ikke oppført på produktet i det hele tatt, selv om de finnes i produktet.

– Dette kan få store konsekvenser for allergikere, sier tilsynsdirektør i Mattilsynet, Kristina Landsverk.

Matmyndighetene i de nordiske landene har sett på om matprodusenter og -importører følger reglene for merking av allergener, altså ingredienser som kan fremkalle allergi.

Hvilke produkter feilmerkingen gjelder vil Mattilsynet likevel ikke si noe om.

– Vi har valgt å ikke gå ut med navn på produktene fordi tilsynet ble gjort fra mars til september i fjor, og feilmerkingen er nå er rettet opp i. Det vi har lagt ved i rapporten er en oversikt over alle produktene vi har undersøkt, sier prosjektleder Siri Berntsen Svinddal, ved Mattilsynets hovedkontor til NRK.no.

Soya mest underrapportert

De vanligste ingrediensene allergikere reagerer på er melk, egg, fisk og skalldyr, noen typer nøtter, soya, og kornprodukter som inneholder gluten.

Mattilsynet påpeker at disse ingrediensene skal merkes, uansett mengde. For ekstremallergikere kan følgene være alvorlige, selv for små mengder.

Av de kontrollerte produktene fant Mattilsynet 47 tilfeller der Soya og produkter fremstilt av soya ikke var anvist på pakningen. Også glutenholdig korn (21 tilfeller) og melk- og melkeprodukter (13 tilfeller) manglet i flere ingredienslister.

– Soya, gluten og melk ligger øverst på listen over de ingredienser som det manglet angivelse av på en del produkter. Dette er en indikasjon på at det det gjøres en del feil i merking, rapporten vår er et utvalg av produkter som er sjekket, sier Svinddal.

Virksomhetenes ansvar

Kristina Landsverk i Mattilsynet

Feilmerkingen kan få store konsekvenser for allergikere, sier tilsynsdirektør Kristina Landsverk i Mattilsynet.

Foto: NRK

Det er virksomhetene selv som har ansvaret for at produktene er riktig merket, og at forbrukerne får riktig og forståelig informasjon om hva produktene inneholder.

– Dette gjelder både virksomheter som produserer egne produkter, og virksomheter som importerer produkter til salg i Norge, sier tilsynsdirektør Kristina Landsverk.

Virksomhetene skal sørge for å ha interne kontrollrutiner slik at merkingen alltid er oppdatert og korrekt. Rapporen viser at mer enn en tredel, 36 prosent, av de kontrollerte virksomhetene manglet slike rutiner.

– Når vi finner at rutiner mangler eller det er svikt i rutinene, kan det tyde på at dette er noe som har pågått over lengre tid, sier Landsverk.

Misbruker «kan inneholde spor av»

Mattilsynet har også sjekket hvor utstrakt bruken er av advarselen «kan inneholde spor av». Dette er en frivillig merkeordning som produsentene selv kan velge å bruke, men den skal ikke brukes uten grunn.

Mange bruker advarselsmerkingen uten at det er tilstrekkelig vurdert om det er nødvendig, ifølge rapporten. Mattilsynet mener feil bruk kan villede forbrukeren.

– Mange virksomheter er nok ikke klar over hvilke konsekvenser denne merkingen kan ha for allergikere, og advarselsmerking skal ikke brukes som unnskyldning for manglende hygienehåndtering og dårlige kontrollrutiner, sier Landsverk til NTB.

Må skjerpe seg

Mattilsynet understreker at norsk mat generelt sett er trygg, og at spesielt den hygieniske standarden er høy. Men virksomhetene som bryter merkeforskriftene, vil få pålegg om å rette opp feilene.

– Alle forbrukere, også allergikere, skal kunne stole på at merkingen på matvarer som selges i Norge, er riktig. Her må bransjen ta seg selv i nakken og ordne opp. Feil i merking på matvarer kan få alvorlige konsekvenser, sier Landsverk.

Mattilsynet har ikke fått henvendelser fra noen som har blitt syke av feilmerkingen.

– Vi er ikke kjent med at feilene vi har avdekket har ført til alvorlige konsekvenser. Når folk får alvorlige reaksjoner melder fastlegen dette inn til Folkehelseinstituttet (FHI). Men vi har ikke vært involvert i noen av de innmeldte sakene i 2011, forteller Siri Berntsen Svinddal.

– Skuffende

Helle Stordrange Grøttum

Fagsjef Helle Stordrange Grøttum i Astma- og Allergiforbundet er skuffet over resultatet av Mattilsynets undersøkelse.

Foto: Astma- og Allergiforbundet

– Dette var et skuffende og overraskende resultat, sier fagsjef Helle Stordrange Grøttum i Astma- og Allergiforbundet i en kommentar til Mattilsynets undersøkelse.

Hun synes det er beklagelig at så mye som 23 prosent av matvarene er feilaktig merket.

– Men det som er bra, er at Mattilsynet nå setter fokus på allergener. Rapporten bekrefter behovet for slike kontroller, sier Grøttum til NRK.no.

Hun mener at de fleste store norske matvarebedriftene har fokus på allergener, og at produktene deres er korrekt merket.

– Men en rekke andre bedrifter har fortsatt mye ugjort på dette området, legger hun til.

– Det mest alvorlige er når allergifremkallende ingredienser ikke er oppført på matvaren i det hele tatt, selv om de finnes i produktet. Men vi vet dessverre ikke hvilke produsenter og produkter det er snakk om, sier Helle Stordrange Grøttum.

Likt i hele Norden

Rapporten fra Mattilsynet viser at situasjonen i Norge er omtrent som i de andre nordiske landene.

Sverige, Danmark og Finland, som også deltok i prosjektet, hadde lignende feil på omtrent det samme nivået som Norge.

– Det er viktig å understreke at i de tilfellene der det ble funnet avvik fra regelverket har Mattilsynet pålagt bedriftene å rette opp disse feilene, og har kontrollert at dette er gjort, sier tilsynsdirektør Kristina Landsverk i Mattilsynet.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)