NRK Meny
Normal

Har ikke tillit til matmerking

Forvirring rundt merking av mat, gjør at mange allergikere går på unødvendig strenge dietter.

Spormerking

Mange matvarer er spormerket på denne måten. Men hvor mye eller lite er et «spor» ?

Foto: Tor Risberg / NRK

Hva betyr det når matvarer «kan inneholde spor av» ingredienser som er plagsomme eller direkte farlige for allergikere?

Mange forbrukere tror at en matvare faktisk inneholder nøtter når pakningen forteller at den kan inneholde «spor av nøtter». Da holder de seg unna, hvis de er allergiske mot nettopp nøtter.

– Men nøtter er jo så mangt. Spormerkingen på norske matvarer er ofte upresis og vanskelig å tolke, sier fagsjef Helle Stordrange Grøttum i Astma og Allergiforbundet.

Hasselnøtt er for eksempel en trenøtt, mens peanøtt er en belgfrukt. Mandler er steinfrukter og muskatnøtt er krydder fra en fruktkjerne.

– Hvis du er allergisk mot det ene, er du ikke nødvendigvis allergisk mot det andre, forteller Grøttum.

Hun mener uvitenhet gjør at mange allergikere har en unødig streng diett. De dropper matvarer som de kunne hatt glede av.

Liten tillit

Helle Stordrange Grøttum

Kaker er ofte et problem for matallergikere, sier fagsjef Helle Stordrange Grøttum i Astma- og Allergiforbundet.

Foto: Tor Risberg / NRK

Ifølge Astma- og Allergiforbundet har ikke norske forbrukere tillit til spormerkingen på forpakningene, fordi praksisen varierer fra produsent til produsent, og fordi regelverket er uklart.

– Og mange allergikere stoler ikke 100 prosent på alle produkter uten spormerking, forteller Grøttum.

Noen forpakninger reklamerer med generelle formuleringer som «Egnet for allergikere» eller «Allergivennlig».

– Men dette er meningsløst. Informasjonen bør være mye mer målrettet, som for eksempel «glutenfritt» eller «uten melk», sier hun.

Peanøtter

Peanøtter

Peanøtter kan medføre alvorlig matallergi.

Foto: frukt.no

Egg og melk er blant de matvarene som oftest gir allergi hos barn.

Nøtter og skalldyr er det vanligste problemet blant voksne.

Peanøtter har det aller hissigste allergenet. For peanøttallergikere skal det svært små mengder til før man får en reaksjon, som noen ganger kan være akutt og alvorlig.

I sjeldne tilfeller kan kraftig allergisk reaksjon på peanøtter være dødelig.

Derfor er peanøttene et godt eksempel på hvorfor spormerking på matemballasjen er så viktig.

Samme produksjonslinje

Alle ingredienser i en matvare skal deklareres på forpakningen. Men ettersom ulike matvarer ofte blir laget på den samme produksjonslinjen, kan små mengder av uønskede ingredienser snike seg med under prosessen i fabrikkene.

Kaker, iskrem, gryteretter og spesielt kjeks og sjokolade er eksempler på dette.

I slike tilfeller skal matvaren merkes med «kan inneholde spor av …». Dermed blir det lettere for allergikere å tolke hva de risikerer å få i seg.

Men hva betyr egentlig å ha et «spor av …» ? Hvor stort eller lite er et spor? Det kommer blant annet an på om sporstoffet er fast eller flytende.

– Hvis en hel peanøtt uforvarende havner i produksjonen av for eksempel et parti med 10.000 sjokoladeplater, snakker vi om en stor og potensielt farlig mengde. Nøtten kan bli et alvorlig problem for den ene personen som spiser den, forklarer Grøttum.

– Men noen dråper melk i en tilsvarende mengde mat vil være så utspedd at det sjelden gir utslag. De fleste allergikere tåler en liten mengde sporstoffer som de ellers vil reagert på, sier hun.

God service på nettet

Allergiforbundet mener at norsk matindustri er blitt flinkere med korrekt spormerking de siste årene.

– Mange av de store produsentene tilbyr for eksempel innholdsdeklarasjon og spormerking på nettsidene sine, slik at allergikere kan lage handlelister før de går i butikken. Allergisøk på nettet er en god service som mange setter stor pris på, sier Grøttum.

Men hun mener kunnskapsnivået hos butikkansatte kan bli mye bedre. Når kundene spør om sporstoffer, er det i hvert fall bedre å svare at man ikke vet enn det er å gjette.

Grøttum etterlyser også bedre regler fra myndighetene om enhetlig spormerking i et språk som alle kan forstå.

Stadig flere allergikere

Fem prosent av den norske befolkning er nå allergiske mot én eller flere matvarer, mens nærmere 30 prosent mener at det finnes mat de ikke tåler.

– Det virkelige tallet ligger trolig midt imellom, sier Helle Stordrange Grøttum.

Både matallergi og andre allergier (for eksempel mot pollen) rammer stadig flere av oss, men vi vet ikke helt hvorfor. Ekspertene regner med at 30 prosent av jordas befolkning vil ha en eller annen allergi i år 2030.

Gode råd for deg som har matallergi:

  • Les varedeklarasjonen hver gang du handler. Ingrediensene kan ha endret seg siden forrige gang du kjøpte.
  • Be legen revurdere allergistatusen din med jevne mellomrom. Matallergi er en dynamisk tilstand som kan forandre seg. Små barn bør få ny diagnose hvert halvår, slik at dietten eventuelt kan justeres. Noen vokser av seg enkelte allergier, men kan få nye underveis.
  • Det finnes ingen fasitsvar. Prøv deg fram, men vær svært forsiktig hvis du har alvorlig matallergi.
    (Kilde: Astma- og Allergiforbundet)

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.