Bedre Puls-deltakerne fikk målt midjen i første program. Over 88 cm for kvinner og over 102 cm for menn er en indikator på risiko for blant annet hjerte- og karsykdom.
- Det er viktig å understreke at slike mål alltid må sees i sammenheng med andre forhold, sier ernæringsfysiolog Kirsti Bjerkan.
Det er flere forhold som kan gjøre at målemetodene ikke gir et riktig bilde. En høy person med kraftig kroppsbygning vil for eksempel nødvendigvis ha et høyere midjemål enn en lav og spinkelt bygget person.
- Midjemål gir en pekepinn, men man må også se seg i speilet og ta både kosthold og fysisk aktivitet med i helhetsvurderingen, understreker Kirsti.
Midje/høyde som kontrollmål
Hvis man er usikker på om midjemål gir et riktig bilde, kan man måle midje/høyde-ratio, foreslår Kirsti Bjerkan. Dette er ikke så mye brukt i Norge, men flere studier har vist at dette forholdet gir en god indikator på risiko for hjerte- og karsykdom. Man deler midjemål (cm) på høydemål (cm), og resultatet bør være under 0,5 både for kvinner og menn.
Hofte/midje-ratio er også en god indikator, men Kirsti Bjerkan vil ikke anbefale dette målet.
- Hofte/midje-ratio er vanskelig å måle riktig. Dermed får man lett et feilaktig resultat, påpeker Kirsti.
BMI med en klype salt
BMI (Body Mass Index) er også mye brukt som helseindikator. Men heller ikke denne målemetoden gir alltid et sant bilde av kroppens forfatning. Bedre Puls-trener Yngvar har for eksempel en BMI på 30, noe som tilsier at han skulle vært sykelig overvektig.
- Alle målemetodene er gode indikatorer når man ser på store grupper under ett. Men på individnivå er det mer komplisert. I forhold til hjerte- og karsykdommer er det jo heller ikke mulig å si noe sikkert om risiko uten å ta blodprøve, sier Kirsti.
Hun oppfordrer folk til å satse på midjeomkrets, med mindre man er spesielt høy, og bruke sunn fornuft.
- Trening viser seg lett i midjen. Man merker fort at klærne sitter løsere i livet, oppmuntrer hun.
