NRK Meny
Normal

– Ikke tro på BMI

Måten kroppsmasseindeks (BMI) regnes ut på er mangelfull mener eksperter.

Yngvar Andersen, BMI

Bedre Puls-trener Yngvar Andersen har en BMI på 30. Det skulle tilsi at han er sykelig overvektig, noe han ikke er.

Yngvar Andersen

BMI brukes i dag som en formel for å måle om folk er normalvektige eller står i fare for å bli enten overvektige eller undervektige.

Men den viser for eksempel at Yngvar Andersen, trener i Bedre Puls, har en BMI på 30. Dette skulle tilsi at han er sykelig overvektig.

Vi må ha romsligere grenser for hva som er normalvekt,sier psykiater Sigrid Bjørnelv, som jobber mest med unge jenter som har spiseforstyrrelser.

LES OGSÅ:

– BMI på 25 er en grense hvor man har sett en øket risiko for blant annet hjerte og karsykdommer, men vi bør kanskje vurdere å si at BMI på mellom 25 og 27 er en risikosone og ikke nødvendigvis at man er overvektig med BMI på over 25.

– Slanker seg unødvendig

Bjørnelv mener at grensen for undervekt bør økes slik at normalitetsvekta er nærmere det som er helsemessig best.

Hun har sett hvordan den snevre grensen for BMI gjør at mange unge kvinner slanker seg unødvendig. Mange utvikler også spiseforstyrrelser fordi de har som mål å nå den nedre grensen for normalvekt som i dag ligger på BMI 18,5.

- Det er ikke nok bare å se på BMI hvis man skal finne ut om man har en helserisiko, sier hun.

Hun mener for mye fokus på BMI blant annet i mediene gjør at ungdom får et feil bilde på hva som er normalt og ikke.

I en helseundersøkelse som er gjennomført i Nord Trøndelag kommer det fram at 35 prosent av normalvektige jenter sliter med tanker om at de er overvektige. Sigrid Bjørnelv tror bruken av BMI kan være en medvirkende årsak til dette.

Når det er mye fokus på at 18,5 er nedre grense for normalvekt er mange jenter opptatt av å komme ned til det som er den nedre grensen. De er ikke fornøyd med å være normale. De skal helst være slankere enn det normale, sier Bjørnelv.

I arbeidet sitt med jenter med spiseforstyrrelser ser hun at de har problemer med å få jentene opp på en vekt som er helsemessig trygg. De vil ikke veie mer enn at de har en BMI på 18,5.

Men for de fleste jentene er det viktig å komme opp på BMI 20 for at de skal være ute av risikosonen, forklarer Bjørnelv.

Midjemål

Midjemål er også viktig for enkeltpersoner.

Foto: ScanStockPhoto

Myndighetene innrømmer begrensninger

Norske myndigheter bruker BMI som en måleenhet for å følge vektutviklingen i befolkningen når de gjør helseundersøkelser. Henriette Øien i Sosial og helsedirektoratet sier at BMI er mangelfull å bruke på individnivå.


– For enkeltpersoner er det også ting som magemål og hvor fettet er fordelt på kroppen som er viktig. Det er viktig å presisere at dette ikke er en god måte å måle vekt på seg selv, sier Henriette Øien.

Hun innrømmer at de ikke er flinke nok til å informere folk om dette når de bruker BMI i sine studier og rapporter.

– Det må vi ta selvkritikk på og bli flinkere til å informere om. For det har aldri vært meningen at dette skal brukes alene som en indkator på sammenhengen mellom vekt og helse, sier Øien.

Sosial og helsedirektoratet er i ferd med å utvikle nye retningslinjer for helsepersonell for å gjøre dem bedre i stand til å kunne definere overvekt og undervekt. Her er BMI bare en liten del av målemetodene.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.