Hopp til innhold
Kommentar

Nå er det opp til dommerne

Siste ord er foreløpig sagt i saken mot Laila Bertheussen. Nå skal retten avgjøre om hun er skyldig.

Laila Bertheussens veske siste dag i tingretten.

Tiltalte Laila Bertheussen stilte med ny veske med en liste over bevis under rettssaken mot henne i Oslo tingrett fredag. Bertheussen er tiltalt for angrep på demokratiet og trusler mot ledende politikere.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Det var advokat John Christian Elden som fikk de avsluttende ordene i den flere uker lange rettssaken.

Sluttreplikken hans var nærmest identisk med budskapet på den tiltaltes veske. «Er det nå bevist ut over enhver rimelig tvil at Laila Bertheussen er skyldig? Hak av på nei», var hans siste beskjed til rettens medlemmer.

På den måten illustrerte han tydelig hva dommerne nå skal diskutere. Men det er ingen lett oppgave.

For det har vært intense 21 rettsdager i sal 250 i Oslo tingrett. Bevismengden har vært stor, og argumentene har vært mange.

For utenforstående kan veskebudskapene også tolkes som et rop om oppmerksomhet. Men det har ingen betydning for rettens vurdering.

Det er lett å gå seg vill i vurderingen av alt dette, kanskje særlig for de tre meddommerne. Men diskusjonen på bakrommet skjer under kyndig veiledning av to fagdommere. Sammen skal de fem komme frem til et domsresultat som leses opp en gang før jul.

Så hva er det retten skal ta stilling til? Dommerne må ta for seg tiltalen, vurdere Laila Bertheussens forklaring på enkeltpunktene, og se hvordan det hun sier stemmer med bevisene som er lagt på bordet.

Heller ikke gjennom sakens gang er det presentert noe direkte fellende bevis som nagler den tiltalte til anklagene. Derfor må bevisbildet fortsatt ses på som en indisierekke. Men indisier er også bevis, og i denne saken har det vist seg å være mange av dem.

Det var en selvsikker Laila Bertheussen som tok fatt på sin forklaring på dag to av rettssaken. Hun tilbakeviste raskt alle beskyldninger, og holdt fast på sin uskyld. Det har hun gjort siden, totalt gjennom åtte forklaringer.

Sagt på en annen måte er spørsmålet i denne saken om tvilen er tilstrekkelig til å frifinne.

Det er en kjent sak at den tiltaltes forklaring i seg selv er et viktig bevis. Da kan det bli brukt mot henne at hun etterhvert fikk problemer med å gi gode svar på bevisene hun ble konfrontert med.

Særlig merkbart ble dette når trusselbrevene ble et tema. Vanskelig ble det også da PST brukte flere dager på bevisførsel rundt bilbrannen som førte til pågripelsen.

Men «Laila fra Lødingen» fikk også støtte. Særlig fra sin samboer, tidligere justisminister Tor Mikkel Wara.

Han gikk overraskende langt i å hevde at Bertheussen er uskyldig. Vitnemålet hans ble brukt aktivt av begge parter. Det blir interessant å se hvordan retten vurderer det han forklarte.

Det har også blitt tydelig for alle som har fulgt saken at påtalemyndigheten ikke hadde alle svar.

Forsvarernes sterkeste kort har hele vegen vært de merkelige forsendelsene til advokatfirmaet Elden. Flere av dem må ha vært postlagt av andre enn tiltalte. Hvem dette skulle være har vi aldri fått vite.

Det ville styrket aktoratets sak dersom disse hullene hadde blitt tettet. Forsvarerne har også rett i at dommerne må vurdere fraværet av DNA og fingeravtrykk eller forklaringer som peker mot tiltalte.

Da kan det bli brukt mot henne at hun etterhvert fikk problemer med å gi gode svar på bevisene hun ble konfrontert med.

Spørsmålet er om de tekniske bevisene og Bertheussens manglende forklaring på sentrale punkter veger opp for dette. Bare hvis dommerne er helt sikre kan de dømme. Sagt på en annen måte er spørsmålet i denne saken om tvilen er tilstrekkelig til å frifinne.

Den tiltaltes troverdighet blir nok uansett et sentralt tema i domskonferansene. Kanskje vil dommerne også diskutere Bertheussens opptreden i rettssalen.

Uttalelser som «persilleblad» og «skremt gås» om Ingvil Smines Tybring-Gjedde hadde neppe en positiv virkning på rettens medlemmer. Særlig ikke siden sistnevnte kan bli sett på som et viktig vitne for aktoratet.

Det var en munter stemning i retten den avsluttende fredagen. Både mellom de profesjonelle partene, men også mellom Laila Bertheussen og Tor Mikkel Wara.

Det er lett å forstå at saken har vært voldsom belastning for samboerparet. Og skyldig eller ikke har Bertheussen uansett vært under et kraftig press disse ukene.

Derfor må bevisbildet fortsatt ses på som en indisierekke.

Kanskje har den svarte stressballen og de mange veskene vært en ventil i så måte. For utenforstående kan veskebudskapene også tolkes som et rop om oppmerksomhet. Men det har ingen betydning for rettens vurdering.

Nå har Laila Bertheussen to måneder på seg til å pønske ut et nytt budskap. Neste gang vi ser henne er på dommens dag.

Da får vi vite om tingretten mener hun er skyldig, og hvilken straff dommerne i så fall mener hun skal idømmes. Men mye tyder på at dette bare har vært en innledende runde.

Selve finaleomgangen kommer sannsynligvis først en gang til neste år. Da er arenaen trolig Borgarting lagmannsrett.