Hopp til innhold
Kommentar

Motivet er et sentralt spørsmål

Påtalemyndigheten mener Laila Bertheussen hadde et brennende hat mot teatergruppen som filmet huset hennes. Det gjenstår å se om retten mener det er et godt nok motiv.

Laila Bertheussen spørres ut i rettssalen 25.9

Statsadvokat Marit Formo (t.h.) gikk hardt ut mot Laila Bertheussens troverdighet i retten i dag. Tegningen er fra utspørringen av Laila Bertheussen (t.v.) den 25. september.

Foto: Esther Maria Bjørneboe / NRK

Det var statsadvokat Marit Formo som fikk det meste av fokuset da siste uke av rettssaken startet onsdag morgen. Og hun gikk hardt ut mot den tiltalte.

Blant annet gikk statsadvokaten løs på Bertheussens troverdighet. Den tiltaltes forklaringer for retten ble grundig avvist.

«Etter påtalemyndighetens vurdering kan det fremstå som at hukommelsen hennes fungerer godt når det er noe som taler til hennes fordel. Den er tilsvarende dårlig når det gjelder punkter som er problematiske for henne», lød oppsummeringen fra aktor.

Lite samarbeidsvillig

Formo kritiserte også Bertheussen for å nekte videre avhør med PST kort tid etter pågripelsen.

«Det har formodningen mot seg at en uskyldig person skulle nekte å bidra til å oppklare saken så godt hun kan. Hvorfor var det slik at tiltalte og forsvarerne mente hun var best tjent med å ikke forklare seg videre i saken?», spurte Formo.

Dette er nok et spørsmål som også dommerne har merket seg. Hvis Bertheussen skulle bli dømt, vil det ikke være første gang at manglende samarbeid med politiet blir vektlagt.

Det var kraftig skyts som kom fra aktoratet.

Et annet spørsmål er hva som skulle være motivet hennes. Ikke bare for trusler mot seg selv og samboeren, landets daværende justisminister. Men også mot en annen statsråd og hennes mann, en profilert stortingsrepresentant.

Hatet

Aktoratet mener man må se på tiltaltes reaksjoner etter teaterstykket «Ways of seeing», for å forstå hva som drev henne. Statsadvokaten beskrev en kvinne som nærmest var besatt av hatet mot teaterstykket.

«Hun fikk en uforholdsmessig kraftig reaksjon som førte til et intenst engasjement for å sverte de som var involvert. Hun gikk langt i å kaste mistanke mot de involverte for hendelser hun selv stod bak», var konklusjonen til aktor.

Bevisrekken kan samlet sett fremstå overbevisende, særlig når det gjelder trusselbrevene.

I tillegg mener påtalemyndigheten at psykiatri spiller inn. Tiltaltes psykiske helse har i liten grad vært belyst i rettssaken, men hun er funnet strafferettslig tilregnelig. Årsaken til manglende bevisførsel på dette punktet er at tiltalte ikke ville bidra.

Hun nektet blant annet å snakke med spesialisten som skulle gjøre en innledende vurdering av henne. Men i de tidligere dommene er temaet belyst. I en dom fra 1989 heter det blant annet at «tiltalte har utviklet et negativt atferdsmønster gjennom mange år».

Hva var motivet?

Selv om dommene er gamle mener aktoratet at de er relevante fordi reaksjonsmønsteret er det samme som i nyere tid. «Hennes reaksjoner på teateroppsetningen må sies å ha utviklet seg i en negativ retning», het det fra statsadvokaten.

Motivet er et viktig spørsmål i denne saken. Gitt at Bertheussen nekter all skyld kommer vi neppe noe nærmere fasiten på dette området. Men påtalemyndighetens versjon kan fort bli lagt til grunn hvis tiltalte blir dømt.

Statsadvokaten beskrev en kvinne som nærmest var besatt av hatet mot teaterstykket.

Aktor brukte resten av dagen på å behandle de enkelte hendelsene i tiltalen. Mye av det er kjent argumentasjon. Frimerker, printere og brevark er eksempler på bevis som påtalemyndigheten mener står sterkt.

Og statsadvokatene har rett i at bevisrekken samlet sett kan fremstå overbevisende, særlig når det gjelder trusselbrevene. Det samme kan sies om bevisene for bilbrannen. Tiltalte selv har i liten grad klart å forklare alt dette.

Det kan bli brukt mot henne når retten skal gjøre sine vurderinger. Men bildet blir nok mer nyansert når forsvarerne får ordet til prosedyre.

Waras problem

Laila Bertheussen fulgte starten av prosedyren fra plassen sin, stående mellom forsvarerne. På raden bak satt Tor Mikkel Wara med armene i kors. Det var ingen synlige reaksjoner å spore hos noen av dem.

Etter første pause hadde samboerparet trukket seg tilbake til bakrommet. Kanskje forståelig, det var kraftig skyts som kom fra aktoratet.

Heller ikke den tidligere justisministeren gikk klar. Selv om han har status som fornærmet i saken.

Det tok ikke lang tid før statsadvokaten gikk løs på Bertheussens troverdighet.

Wara gav full støtte til den tiltalte samboeren da han vitnet i retten. Så sent som sist fredag inntok han vitneboksen på nytt. Da ville han presisere at han på et tidlig tidspunkt hørte Bertheussen fortelle om mistenkelige fotspor i snøen brannatten.

Waras problem er at han ikke fortalte om disse sporene hverken i politiavhør eller i sin rettslige forklaring.

«Vi har forståelse for Waras forklaring, men vi mener den må sees i lys av at han er tiltaltes samboer», lød dommen fra Formo.

Det er neppe den beste attesten for en mann som har vært øverste sjef for både politi og påtalemyndighet.