Kommentar

Ingen lett dag for Bertheussen

Den tiltalte ble nærmest bombardert med spørsmål om frimerker og printere. Mye av det hadde hun ikke noe klart svar på. Det kan bli brukt mot henne.

Trusselbrevet til Tybring-Gjedde (beskåret)

Utsnitt av brevet som ble sendt til ekteparet Tybring-Gjedde. Hvem som lagde brevet er et sentralt punkt i rettssaken.

Foto: POLITIET

Tema for den åttende rettsdagen var trusselbrev. To av dem ganske like. Brevene var delvis satt sammen av utklipte setninger fra en avis, og delvis laget med sjablongtrykk. Budskapet var i hovedsak hentet fra et intervju med en av skuespillerne i teaterstykket «Ways of Seeing»

Det ene brevet havnet i postkassen til ekteparet Ingvil Smines og Christian Tybring-Gjedde. Det andre ble sendt til samboerparet Bertheussen/Wara, men ble levert til PST av postbudet.

Hardkjør fra aktoratet

Hvem som lagde trusselbrevene er et av de viktigste spørsmålene i hele rettssaken. Påtalemyndigheten mener det var Laila Bertheussen, og i dag gikk de grundig til verks for å bevise det. Det ble en intens ettermiddagsøkt idet rettssaken gikk inn i sin tredje uke.

Stående i vitneboksen, stadig med en svart stressball i den ene hånden, ble den tiltalte presset hardt av statsadvokat Marit Formo. Tidvis brøt også hennes kollega Frederik Ranke inn i utspørringen.

Tiltaltes mangelfulle svar vil trolig bli brukt mot henne.

Den første krevende fasen i utspørringen startet med frimerker. Det var festet to frimerker på hver av konvoluttene til trusselbrevene. Motivet på begge var et hvitt og et rødt fyrtårn. I en skuff på arbeidsrommet til Laila Bertheussen ble det funnet en rull med samme type frimerker. Ifølge statsadvokaten manglet det fire, to med hvitt tårn og to med rødt.

«Vet du hvem som har brukt dem?», ville aktor Formo vite. «Nei.», svarte tiltalte. «Man ser at det er de samme fire som mangler som er brukt på brevene, har du en kommentar til det?» «Nei.» «Kan det være sånn at frimerkene på brevene kan stamme fra dette frimerkeheftet?» «Nei.»

Manglende svar

Statsadvokaten trakk videre opp en Kripos-analyse som går langt i å antyde at frimerkene var identiske. «Frimerkene kommer etter all sannsynlighet fra frimerkeheftet eller frimerkehefter med tilsvarende registeravvik og kutting», heter det i konklusjonen.

Hvem som lagde trusselbrevene er et av de viktigste spørsmålene i hele rettssaken.

Heller ikke det hadde den tiltalte noen kommentar til. Men hun fortalte at hun i nyere tid har kjøpt samme type frimerker i «Post i Butikk» og fikk samme motiv. «Det er helt vanlige frimerker», svarte hun på aktors inngående spørsmål. «Kripos mener kuttingen av frimerkene ikke er så vanlig, har du noen kommentar til det?» «Nei.».

Tiltaltes mangelfulle svar vil trolig bli brukt mot henne. Påtalemyndigheten vil nok påstå at det er lite troverdig at hun ikke har noen bedre forklaring på frimerkebeviset. Og Kripos-rapporten kan bli vektlagt når retten skal avgjøre skyldspørsmålet på dette punktet.

Husket ikke datakjøp

Det andre store temaet i dagens utspørring var printerbruk. Teorien er at Bertheussen kjøpte en HP-printer som hun brukte til å printe ut avisartiklene som trusselbrevene ble laget med. Og at denne printeren like etter ble kastet. Til støtte for sitt syn har aktoratet blant annet en overvåkingsvideo fra utsiden av samboerparets bolig.

Hun hadde dårlig hukommelse når det handlet om printere og printerkjøp.

Videoen viser tiltalte som laster pappemballasje inn i bilen sin. Med seg har hun et rødt handlenett, i nettet kan man skimte konturene av noe svart og firkantet. Statsadvokatene mener dette var den aktuelle printeren. Det avviser Laila Bertheussen.

Men hun hadde dårlig hukommelse når det handlet om printere og printerkjøp. Det kan bidra til å svekke troverdigheten hennes. Dataspesialistene i PST har slått fast at en bestemt HP-printer var koblet til Bertheussens PC i to timer en januarformiddag i 2019. I flere avhør rett etter pågripelsen avviste hun at det var gjort innkjøp av noen ny printer på denne tiden.

I retten i dag åpnet hun for at hun kan ha gjort et slikt kjøp likevel. Men hun husker det ikke, og sier selv at det egentlig bare blir gjetninger og spekulasjoner. Hun fikk en rekke spørsmål om dette, uten at bildet ble noe klarere. Aktoratet mener det er åpenbart at hun har endret forklaring om printerne etter at hun ble kjent med bevisene i saken. Det avvises av forsvarerne. Så gjenstår det å se hva retten mener.

Neppe fordel med dårlig hukommelse

Dagens seanse i sal 250 varte bare i drøye to timer for Bertheussens vedkommende. Den kan likevel bli sett på som den mest krevende dagen til nå i denne saken. Fortsatt er det ikke lagt på bordet et eneste fellende bevis som nagler henne til noen av punktene i tiltalen. Og det er påtalemyndigheten som skal bevise at hun er skyldig, ikke motsatt. Men retten har fått et stadig større innblikk i aktoratets indisierekke. Da er det neppe noen fordel med dårlig hukommelse og manglende svar på sentrale punkter.