Kommentar

Den mystiske pakken som kan gi PST et problem

Advokatene til Laila Bertheussen setter mye inn på å få frem at det kan være andre som har stått bak en eller flere av trusselhendelsene.

Forsvarer John Christian Elden (t.h.) i samtale med aktor Frederik Ranke før rettssakens tredje dag mot Laila Anita Bertheussen i Oslo tingrett.

Forsvarer John Christian Elden (t.h.) i samtale med aktor Frederik Ranke før rettssakens tredje dag mot Laila Anita Bertheussen i Oslo tingrett.

Foto: Jil Yngland / NTB scanpix

Det var PSTs etterforskningsledere som stod i sentrum på rettssakens tredje dag. Dommerne fikk høre om en grundig etterforskning der store mengder informasjon ble hentet inn.

Allerede etter den første trusselhendelsen i desember 2018 fikk PST lov til å skaffe seg basestasjonsdata og oversikt over bompasseringer fra tusenvis av privatpersoner. Alle som hadde beveget seg rundt Wara-familiens bolig ble kartlagt.

Alle som hadde beveget seg rundt Wara-familiens bolig ble kartlagt.

Etter hvert som det skjedde nye hendelser hentet man også inn overvåkingsvideoer fra bensinstasjoner og butikker.

Kollektivselskapet Ruter ble kontaktet, og måtte levere ut bilder fra alle bussene som kjørte forbi boligen rundt tidspunktet for en av hendelsene.

Til slutt, før bilbrannen natt til 10. mars 2019, ble det satt opp et skjult kamera ved innkjøringen til huset. Felles for alt dette er at det var resultatløst. Ingen mistenkte ble identifisert, til tross for en flere måneder lang og intens etterforskning.

Påtalemyndigheten mener dette viser at det ikke kan være noen andre enn Laila Bertheussen som står bak alle anslagene. Men tallrike tekniske undersøkelser førte heller ikke til funn av hennes DNA eller fingeravtrykk.

Ingen mistenkte ble identifisert, til tross for en flere måneder lang og intens etterforskning.

Sammen med punktene i tiltalen mener aktoratet at Bertheussen står bak fem ulike forsendelser til advokatfirmaet Elden. Disse kom i tiden etter pågripelsen og nesten frem til rettssakens start.

Det dreier seg om ulike brev og pakker, mange av dem ukjent for offentligheten frem til nå. Det spesielle er at brevskriveren tar på seg ansvaret for alle trusselhendelsene. Vedkommende tar også avstand fra at Bertheussen er plassert på tiltalebenken.

Det er bred enighet blant sakens parter om at brevskriveren må være den samme som står bak flere av truslene. I brevene til Elden røpes det nemlig detaljer som bare involverte kan kjenne til. Dette er momenter ikke engang PST-etterforskerne var klar over.

Men tallrike tekniske undersøkelser førte heller ikke til funn av hennes DNA eller fingeravtrykk.

For eksempel påstås det i et av brevene at det finnes hundeurin på trusselbrevet som ble sendt til ekteparet Tybring-Gjedde. Det var ukjent for politiet, og først da Kripos gjorde nye analyser ble det bekreftet at det stemte. Men det ble ikke slått fast om urinen stammet fra en hund eller et menneske.

Alle brevene er analysert, heller ikke her fant man tekniske spor fra avsenderen. Men aktoratet mener skriftanalyser bekrefter at det er Bertheussen som har sendt dem.

Påtalemyndigheten kan likevel ha et problem. Den første forsendelsen til advokatfirmaet Elden ble nemlig poststemplet fire dager etter at samboerparet beviselig reiste til USA.

Alle brevene er analysert, heller ikke her fant man tekniske spor fra avsenderen.

De forlot landet 26. april 2019, men Kripos har konkludert med at konvolutten sannsynligvis først ble stemplet 30. april. Det reiser noen interessante spørsmål som aktoratet så langt ikke har gitt noe tilfredsstillende svar på.

Hvis poststemplingen er riktig, hvem var det da som postla brevet? Er det snakk om forsinkelser eller feil internt hos Posten? Kan noen andre ha levert brevet på vegne av Bertheussen? I så fall hvem?

Bilder fra politiets bevisoppgave i Bertheussen-saken.

Den omstridte pakken som ble sendt mens Bertheussen var i USA

Foto: Politiet/ PST / NTB scanpix

Statsadvokatene lener seg på den siste muligheten. At det kan ha vært noen andre som sørget for å poste brevet, «bevisst eller ubevisst». Men de har ikke sagt noe om hvem.

Det kunne heller ikke PSTs etterforskningsleder Kim Sæter belyse i dag. På direkte spørsmål svarte han nei da forsvarerne ville vite om denne personen var identifisert.

Hvor stor betydning Elden-brevene har er et åpnet spørsmål.

Hvor stor betydning Elden-brevene har er et åpent spørsmål. Kanskje vil sakens øvrige bevis virke overbevisende nok på rettens medlemmer. Men forsvarerne har rett i at det er en tvil på dette punktet. De vil selvsagt bruke det så mye de kan i den videre bevisførselen.

Advokatene til Bertheussen setter mye inn på å få frem at det kan være andre som har stått bak en eller flere av trusselhendelsene. Logikken deres er at vedkommende dermed også står bak brevene til advokatfirmaet.

Forsvarerne vil nok også hevde at PST, tross den omfattende etterforskningen, har gjort for lite for å undersøke andre muligheter enn Bertheussen som mistenkt. Det avviste etterforskningslederen fra vitneboksen i formiddag.

Mot slutten av dagen gikk PSTs politioverbetjent gjennom beslagene som ble gjort i Wara-familiens hus. Dermed fikk retten også nok et innblikk i bevisbildet.

Blant annet ble det vist bilder av frimerker, hyssing og en rød tusj som lå gjemt bak en stabel med bøker. Dette er funn det vil bli en omfattende bevisførsel rundt senere i saken. Det gjenstår å se om bevis som dette kan trumfe usikkerheten rundt brevet til advokatfirmaet.